Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:531 (2011-2012)
Innlevert: 20.12.2011
Sendt: 21.12.2011
Besvart: 19.01.2012 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Mener statsråden det er fornuftig, sett med norske forbrukeres øyne, å øke eksportkapasiteten på strøm til europeiske markeder utenom Norden slik at norske strømpriser øker, eller vil statsråden stanse utbyggingsplanene slik at det ikke legges opp til økt eksportkapasitet før Norge reelt er mer enn selvforsynt med elektrisk kraft?

Begrunnelse

Norge er i ferd med å bli en stor aktør i markedet for elektrisk kraft ved at det planlegges ytterligere overføringskabler til England og til kontinentet. I normalår skal Norge være selvforsynt med kraft og det fremstår som om utbyggingen av nye kraftlinjer til utlandet i har som formål å ekspandere muligheten for å bidra med kraft til de øvrige europeiske markedene utenom Norden. En slik økt markedstilgang vil ha to hovedeffekter. For det første vil kraftprisen til norske husholdninger og bedrifter øke. Det vil også bety at norske kraftpriser vil være på felleseuropeisk nivå, hvilken gjennomgående er høyere enn i Norge. For det andre vil kraftselskapene, som i all hovedsak er offentlig eid, tjene mer penger til sine eiere.
Denne politikken kan skape en del utfordringer for borgere av et land med kalde vintre og med elektrisk fyring som hovedoppvarmingskilde. Jeg har tidligere registrert at regjeringen dobbeltkommuniserer budskapet i forhold til de nye og planlagte kraftkablene til Europa og mener det er viktig at en får et tydelig svar på om statsråden støtter bygging av ytterligere kraftoverføringskabler til Europeiske land utenom Norden.
Overføring av kraft i kabel skjer vanligvis begge veier i løpet av et døgn.
Norske selskaper kjøper utenlandsk kraft den ene timen og eksporterer via andre kraftkabler samtidig eller kort tid etter. Denne jevne kjøringen av kraft frem og tilbake medfører også ganske store tap. Det er naturligvis forbrukerne som må dekke det taper gjennom strømprisen.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Gjennom en økning av overføringskapasiteten mellom Norge og andre land styrkes norsk forsyningssikkerhet, samtidig som en får mulighet til å avsette kraft når det er overskudd. Regjeringen mener at nye utenlandsforbindelser skal bygges når de er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Det vil være fornuftig for hele samfunnet.
Statnett arbeider nå med to mulige utenlandsprosjekter ut av Norden, ett til Tyskland og ett til Storbritannia. I tillegg er Statnett gitt konsesjon til å bygge en ny forbindelse til Danmark, Skagerrak 4. Det jobbes også med å styrke forbindelsene til Sverige, og i oktober sendte Statnett en melding til NVE om en ny stor forbindelse, SydVestlinken.
Det norske vannkraftsystemet er sårbart for svingninger selv med betydelig magasinkapasitet. Variasjoner på så mye som 60 TWh fra ett år til et annet år – rundt halvparten av normal produksjon kan ikke utelukkes. I år med lav produksjon i Norden, grunnet lave tilsig eller andre forhold, eller høy etterspørsel etter kraft, eksempelvis i år med kalde vintre, er utenlandsforbindelsene svært viktige for vår forsyningssikkerhet. Eksempelvis importerte Norge om lag 7 TWh i vinteren 2010/2011 (uke 48-12). Det utgjør 15,6 prosent av normal produksjon i Norge og illustrerer hvor viktig forbindelser til andre land kan være for vår forsyningssikkerhet. I situasjoner med overskudd av kraft er utenlandsforbindelsene viktige for blant annet å sikre at vann ikke går til spille. Som for eksempel når tilsiget til den uregulerbare kraftproduksjonen er høyt.
Gjennom kraftutveksling er det mulig å dra gjensidig nytte av forskjeller i produksjonssystemer og forbruksmønster. Slik kan vi ta vare på verdiene som ligger i den norske vannkraften. Norsk vannkraft har vanligvis små prisvariasjoner over døgnet, fordi den er billig og enkel å regulere. Imidlertid kan det være store variasjoner over sesonger og år. Andre energisystemer følger et annet mønster, ofte med store prisvariasjoner over døgnet, men med mindre sesongvariasjoner. Det er ofte dyrere å regulere varmebasert kraftproduksjon på grunn av store oppstartskostnader.
Disse forholdene gjør at gevinsten fra utenlandsforbindelsene bidrar til verdiskapning uten at gjennomsnittsprisen på strøm i Norge nødvendigvis blir endret i særlig grad. Vannmagasinenes lagringsevne gjør at Norge kan importere når prisen er lavere på kontinentet, som om natten, i helger og ellers når det er et overskudd av vindkraft, og eksportere i timene på dagtid med høyest pris på kontinentet. Utvekslingen gir en bedre samlet utnyttelse av kraftsystemet og øker verdien av den regulerbare vannkraften. I dagens system kommer gevinstene alle nettkundene til gode ved redusert nettleie.
Å bygge ut et tilstrekkelig overføringsnett for strøm er en kjerneoppgave i energipolitikken. Utenlandshandel forutsetter et robust overføringsnett. Utviklingen i overføringskapasitet til utlandet må derfor sees i sammenheng med utviklingen av det innenlandske nettet. Statnett har nylig gjennomført en studie hvor de har vurdert hva som kreves og vil være teknisk mulig å knytte til nye utenlandsforbindelser til Sørlandet i den neste tiårsperioden.
Det norske kraftsystemet er i dag tett knyttet til de andre nordiske landene, og har vært en del av et internasjonalt kraftmarked siden Nea-Järpströmmen ble bygget i 1960. Det skal det fortsette å være.