Begrunnelse

Gårdbrukeren ønsker tilleggsjord. Det vil styrke driftsgrunnlaget for gården. Mange andre i landet er i samme situasjon. En slik arealmessig disponering vil være i tråd med jordbrukslov og landbrukspolitikk.
Det synes derfor merkelig at Statskog ikke vil kunne dele opp parsellene som skal selges.
Jeg viser ellers til vedlagte brev fra den aktuelle gårdbrukeren. Her er en grundig beskrivelse av saken.

Vedlegg til spørsmål:

Hei, legger ved en del informasjon og momenter ang. salg av statsskog. For meg og Vestre Slidre haster det, siden Neste Statsskog legges ut for salg på fredag. Bør ikke også andre berørte kommuner i Valdres engasjere seg? Håper dette kan tas opp på Stortinget gjennom enten Torstein Rudihagen eller Alf Holmelid. Statskog vil i årene framover legge ut flere eiendommer for salg. I alt skal Statskog selge om lag 500 000 dekar skog- og utmarkseiendommer. Statskog legger nå ut de første 19 eiendommene for salg. Dette gjelder i første omgang eiendommer i følgende fylker (se også meny til venstre): Buskerud, Hordaland, Møre og Romsdal, Oppland, Rogaland, Sogn og Fjordane og Vest-Agder.

Kommune
Eiendom
Totalt areal
Prisantydning
Nord Fron
Koloteigene
460 daa
kr 570 000
Sel
Rindhovda
5780 daa
kr 5 340 000
Sel
Romundgardsteigen
2758 daa
kr 2 300 000
Sel
Koloteigen
193 daa
kr 285 000



Eiendommer som kommer for salg 30. september (ca. daa)


Kommune
Eiendom
Totalt areal
Nord Aurdal
Får
790 daa
Vang
Øye
1150 daa
Vestre Slidre
Neste
1040 daa
Øystre Slidre
Vindingstad
900 daa


Eiendommene skal selges til høystbydende, og etter spørsmål fra meg om salg av oppdyrket parsell på 8 da som jeg har leiekontrakt på i 40 år fra 1999, har jeg fått opplyst at departementet har pålagt Statsskog å selge eiendommene raskt. Det er derfor ikke tid til noen deling av eiendommene. Som oversikten viser, dreier det seg i de fleste tilfellene om relativt store eiendommer. 1000 dekar skog tilsvarer flere gjennomsnittlige gårdsskoger i øvre Valdres. For bøndene ville det være en stor fordel om det ble mulighet til å kjøpe deler av eiendommene. Et regneeksempel: totalarealet 500 000 dekar vil gi 250 dekar til 2000 bønder (5 % av bøndene i landet). Vi bønder oppfordres til å finne flere bein å stå på. Skog er ett av disse beina, og skog er et offentlig satsingsområde både når det gjelder bygningsmaterialer og virke til for eksempel bioenergi. Områder av dårligere bonitet kan i enkelte tilfeller gi lokale inntekter ved for eksempel hyttebygging/turisme. Salg av store arealer vil ofte kunne føre til at eiendommene kommer på utenbygds hender. Dette vil gi liten lokal verdiskaping, og er uheldig med tanke på risiko for framtidige konflikter.
Eiendommene skal selges til høystbydende. Det er ikke opplagt at salgsinntekten vil bli høyest ved salg av hver eiendom samlet. En del bønder har gjennom tidene leid areal av Statsskog for nydyrking. Det er lagt ned mye penger og arbeid i disse nydyrkingsfeltene, og i mange tilfeller utgjør de en viktig del av ressursgrunnlaget for brukerne. Feltene brukes til fôrproduksjon, beite og seterdrift. Leietakerne har regnet med Statsskog som en sikker utleier. Hvis Statsskogs eiendommer kommer på andre hender, vil det være helt uvisst om leiekontraktene kan fornyes etter hvert som de løper ut. Hvis de ikke fornyes, vil dyrka mark gro igjen og bli ødelagt.
Mye av eiendommene har god bonitet, og er egnet for nydyrking. I forkant av Stortingsmeldingen om landbrukspolitikken har statsråden signalisert at norsk matproduksjon må øke i takt med befolkningsutviklingen. Dette kan neppe oppnås uten betydelig nydyrking. Salget av 500 000 dekar statsskog er en unik mulighet til å bidra til dette. Målet vil uansett bli vanskeligere å oppnå hvis dyrka mark gror igjen (se ovenfor).
Statskog har et overordnet formål: ”Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn.”
Dette blir ikke ivaretatt når store og varige ressurser selges ut som en hastesak uten at bygdene får være med.
Jordlovens formål er:
§ 1. Føremål
Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar.
Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.
Den måten Statskog nå selger ut 500 000 dekar på, er ikke den ”mest gangnelege for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket”. Det legges ingen vekt på ”busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar”. Det tas ingen hensyn til ”framtidige generasjonar” (når leietiden utløper, kan ny eier nekte å forne kontraktene), og hvis dyrket areal derfor gror igjen, tas det ikke ”omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor” eller ”kulturlandskap”. Salg av store, udelte teiger fremmer heller ikke en ”variert bruksstruktur”.
Min sak:
Det dreier seg om en teig på 7 dekar som jeg fikk dyrket opp i 2000 på heimstølen samt en skogteig på ca. 8 dekar, også på heimstølen. Disse teigene er en del
av neste Statsskog som skal legges ut for salg i høst. Jeg har leiekontrakt på 40 år fra år 2000 på den oppdyrkete teigen. Da jeg fikk brev fra Statsskog om det forstående salget, tok jeg kontakt med salgsansvarlig Raymond C. Solberg i Statsskog for å forhøre meg om kjøp, men ble avvist, frøst fordi kommunal
saksbehandling kunne ta "opptil flere år". Fra teknisk etat i kommunen fikk jeg opplyst at den oppdyrkete teigen som jeg allerede leier kunne fradeles som en ren kontorsak, mens den andre teigen kunne måles opp og saksbehandles med en gang salg var inngått. Solberg var likevel avvisende.
Mine argumenter for kjøp:

1: Vi har lagt ned 40 000 kroner i innleid nydyrkingsarbeid i tillegg til betydelig egeninnsats i form av steinplukking, kalking, gjødsling, gjerding og såing. teigen er i dag i god hevd, og gir stor avling.

2: Jeg søkte opprinnelig Statsskog om å kjøpe teigen, men fikk leiekontrakt med muntlig tilsagn om mulighet for kjøp senere hvis teigen var i god hevd.

3: Det står igjen 29 år av leiekontrakten. Om ca. 15 år når jeg pensjonsalder, og håper å kunne overdra bruket til nye brukere. De vil da stå med en leiekontrakt på 15 år, noe som er kort tid i landbruket.

4: I leiekontrakten står det at den ikke kan sies opp så lenge det drives jordbruk på teigen. Det er likevel usikkert hvem ny eier vil bli, og om ny eier er like trygg som Statsskog.

5: Ad skogsteigen på ca. 6 på sørsida av veien: Denne ville jeg rydde til kulturbeite for avlsokse, hest og kalver. På denne måten ville jeg få frigjort fulldyrket areal til slått og vinterfôr. Vi bruker avlsokse for å sikre konsentrert kalving om våren, noe som er viktig for best mulig utnyttelse av utmarksbeitene, noe som er sentralt i
osteproduksjonen vår. bruk av avlsokse er også viktig for å ta vare på Dølafeet, en utryddingstruet ferase (ca. 150 voksne kyr Norge i dag).

6: Området rundt heimstølen (Vikaeggen) var fram til nylig et mye brukt beiteområde. Nå gror området igjen siden det er få beitedyr igjen. Sikting av fortsatt jordbruksdrift er et viktig tiltakt mot gjengroing, og et kulturbeite vil åpne landskapet og øke det biologiske mangfoldet. få heimstøler er i drift i dag, og det er viktig å ta vare på dette landskapet.

Ole-Jacob