Skriftlig spørsmål fra Lars Myraune (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:107 (2011-2012)
Innlevert: 19.10.2011
Sendt: 20.10.2011
Rette vedkommende: Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren
Besvart: 04.11.2011 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Lars Myraune (H)

Spørsmål

Lars Myraune (H): Mandag 3. oktober lanserte EU konkrete mål for bredbåndsdekning. Målet er å tilby alle europeere fiberoptisk bredbåndstilknytning innen 2020.
Kommer samferdselsministeren til å følge opp EUs ambisiøse planer?

Begrunnelse

Mandag 3. oktober lanserte Neelie Kroes, visepresident i Europakommisjonen og kommissær for digital dagsorden, et mål om at alle EU-borgere skal ha tilgang til et bredbåndstilbud med nedlastningshastighet på minst 30 megabit per sekund (mbps). Innen 2020 skal halvparten av EU-borgerne ha tilgang til bredbåndstjeneste med minst 100 mbps. Også for Norge er det viktig å oppnå slike hastigheter. Det er helt nødvendig at vi styrker vår konkurransekraft. Om vi skal klare å oppnå dette, må både privatpersoner og næringsliv kunne ha tilgang til høyhastighetsbredbånd.
EU anslår at det er nødvendig å investere 270 milliarder euro for å kunne tilby alle europeere fiberoptisk bredbåndstilknytning innen 2020. EU er på offensiven. Målet er å gi teleselskapene sterkere incentiver til å satse på fiberoptisk bredbånd. I Europa i dag er gamle kobbernett en melkeku for teleselskaper, og det fører til en underinvestering i fibernett. Å gradvis skru av kobbernettet er forespeilet å øke investeringstakten i fibernettet. Vi bør vurdere det er aktuelt for Norge å følge samme spor som EU ved å planlegge en styrt avvikling av kobbernettet for å stimulere til investeringer i fibernett.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: I regjeringserklæringen Soria Moria II sa vi at regjeringen vil fortsette arbeidet for å tilrettelegge for bredbånd med tilstrekkelig kapasitet til å møte fremtidige behov innen skole, helse, næringsliv og husholdninger i hele landet.
Det har vi gjort, og Norge ligger i dag svært langt framme i europeisk målestokk på bredbåndsområdet. Dette gjelder både andelen som kan få bredbånd og andelen som faktisk abonnerer. I Norge har 67 prosent av befolkningen i 2011 tilbud om bredbånd med 25 Mbit/s, som er en økning fra 55 prosent i 2010. Om lag 41 prosent har tilbud om bredbånd med 50 Mbit/s eller mer, som er en økning fra 19 prosent i 2010. Dette er langt bedre enn de fleste europeiske land. I EU sett under ett er dekningen for 30 Mbit/s under 30 prosent. I Norge er 90 prosent av befolkningen regelmessig på nett, mens i EU er tallet 65 prosent. Disse tallene viser at EU har større utfordringer enn Norge i bredbåndspolitikken.
Regjeringen har i år satt av totalt 143 millioner kroner øremerket bredbånd, senest 15 millioner kroner i en støtteordning som vil bli utlyst av Forskningsrådet nå i høst. Siden 2006 har vi satt av over en milliard kroner øremerket bredbånd, som er fordelt fylkeskommunene for utbygging av bredbånd i områder hvor det ikke finnes eller vil komme et kommersielt bredbåndstilbud.
Dagens situasjon kjennetegnes ved at det er sterk vekst i andelen av befolkningen som kan få bredt bredbånd, men samtidig er det fremdeles relativt få brukere av de høyeste hastighetene. Selv om rundt 7 av 10 husholdninger i Norge kan få bredbåndshastigheter over 25 Mbit/s, er det trolig bare rundt 1 av 10 husholdninger som abonnerer på slike hastigheter. Bredbåndstilbudet kan ikke bygges ut uavhengig av etterspørselen. Regjeringen vil fortsatt la markedet være hovedmekanismen i bredbåndspolitikken. Ved å utvikle nye verdiskapende tjenester som kan utnytte den stadig høyere båndbredden, vil kundene etterspørre bredbåndstilkobling og høye bredbåndshastigheter og tilbyderne vil se lønnsomhet i utbygging. For å understøtte markedet vil vi fortsette arbeidet for å legge til rette for kostnadseffektiv kommersiell utbygging gjennom ulike tiltak som kan redusere omkostningene for utbyggerne.
Samtidig vil vi kontinuerlig vurdere behovet for statlige tilskudd i forbindelse med statsbudsjettet.
Vi vil sørge for en frekvensforvaltning som legger til rette for et fremtidsrettet mobilt bredbånd og for at frekvensbåndet 790-862 MHz tas i bruk.
Regjeringens politikk bygger på prinsippet om teknologinøytralitet. Vi er opptatt av et godt tilbud til innbyggere og næringsliv, og ikke hvilken teknologi som gir dette tilbudet. Dette er særlig viktig på et område med rask teknologisk utvikling. Det vises i spørsmålet til at EU skal ha satt som mål å tilby alle innbyggere fiberoptisk bredbåndstilknytning. Jeg vil understreke at bredbånd med 30 Mbit/s allerede i dag vil kunne leveres med flere teknologier enn fiberoptisk tilknytning, og jeg kjenner ikke til at EU har fastsatt noe mål om at alle europeere skal ha fiberoptisk tilknytning. Selv om de fleste moderne bredbåndsteknologier inneholder fiberoptiske elementer i deler av nettene, finnes det flere ulike aksessteknologier som kan tilby hastigheter på 30 Mbit/s eller mer og som ikke innebærer fiberlinjer helt hjem til kunden.
Når det gjelder de konkrete mål EU har satt for bredbåndstilbud og bredbåndsbruk, har Regjeringen ikke definert slike måltall, men vi vurderer fortløpende om det er hensiktsmessig og om det reelt vil bidra positivt til bredbåndsutviklingen.
Det vises avslutningsvis i spørsmålet til at ”i Europa i dag er det gamle kobbernett en melkeku for teleselskaper, og det fører til underinvestering i fibernett. Å gradvis skru av kobbernettet er forespeilet å øke investeringstakten i fibernettet. Vi bør vurdere om det er aktuelt for Norge å følge samme spor som EU ved å planlegge en styrt avvikling av kobbernettet for å stimulere til investeringer i fibernett.” Jeg kjenner ikke til at EU har lansert planer om en styrt avvikling av kobbernettet, som det her vises til. I Norge er det Telenor som eier det kobberbaserte aksessnettet (telefonnettet) som i tillegg til telefoni brukes til å tilby bredbåndstjenester (DSL), både av Telenor og av andre tilbydere. Regjeringen kan ikke beslutte å legge ned eller avvikle dette nettet. Nettet er for øvrig en viktig infrastruktur i forbindelse med oppfyllelse av avtalen mellom staten og Telenor fra 2004 om leveringspliktige tjenester, som tilgang til offentlig telefontjeneste. Nettet er videre en viktig forutsetning for levering av høyhastighets bredbåndstjenester (som VDSL) og for at vi har en relativt velfungerende konkurranse mellom ulike infrastrukturer i bredbåndsmarkedet i Norge i dag.