Skriftlig spørsmål fra Oskar J. Grimstad (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1972 (2010-2011)
Innlevert: 30.09.2011
Sendt: 03.10.2011
Besvart: 11.10.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Oskar J. Grimstad (FrP)

Spørsmål

Oskar J. Grimstad (FrP): Vil miljøvernministeren stille midler til rådighet for å få fjernet utslipp som er til skade for forskning på Svalbard generelt og Ny-Ålesund spesielt?

Begrunnelse

I Ny-Ålesund på Svalbard foregår det unik forskning på klimaområdet som skal gi oss bedre forutsetninger for å forstå og håndtere klimautfordringene. Svalbard har den nordligste forskningsstasjonen i verden og er unik i denne sammenheng. Vertskapet for denne internasjonale forskningen er Norge. Forskningen og miljøet er imidlertid skadelidende under store utslipp fra kulldrift og kloakk. Samtidig ser vi at Norge bruker milliarder på regnskogen i Brasil og Indonesia.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Svalbard er en helt sentral plattform for både nasjonal og internasjonal forskning, og spesielt for global klima- og miljøforskning. En viktig årsak til at Svalbard har fått denne posisjonen er øygruppens geografiske posisjon, lette tilgjengelighet og ikke minst at Svalbard, med unntak av noen få bosettinger og deres nærområder, er et stort, sammenhengende villmarksområde. Svalbard er av uvurderlig verdi som referanseområde for allerede pågående globale miljøendringer. Særlig østsiden av Svalbard er et nøkkelområde for studier av effekter av klimaendring.
Svalbard er regnet for å være et av de reneste stedene på jordkloden, men er også utsatt for forurensninger. Forurensningssituasjonen på Svalbard domineres av en rekke miljøgifter langtransportert med hav – og luftstrømmer. Det er imidlertid også kilder til lokal forurensning. Disse bidrar først og fremst i områdene omkring nåværende og tidligere bosettinger og gruver, og Regjeringen ser det som svært viktig at lokale forurensningskilder bringes under forsvarlig kontroll slik at påvirkningen på miljøet blir minimal. Det viktigste virkemidlet for vern av miljøet og for å begrense forurensningen på Svalbard er miljøregelverket og håndhevingen av dette. Med hjemmel i den nye svalbardmiljøloven er det iversatt tiltak for å rydde opp i gamle forurensninger og det stilles strenge krav til ny virksomhet for å hindre ny forurensning. Når det gjelder kostnadene ved å hindre eller begrense forurensning og avfallsproblemer er svalbardmiljøloven klar på at dette skal dekkes av den som forurenser.
For de aller fleste lokalitetene med forurenset grunn på Svalbard, er det nå gjennomført tiltak og forurensningsfaren er under kontroll. Der det ansees nødvendig, blir det stilt krav til opprydding og gjenoppretting. Direkte utslipp til luft fra gruvedriften er i hovedsak knyttet til energiproduksjon i kraftverkene og båttransporten av kullet. Kraftproduksjon, gruvedrift, annen industri og avfallsbehandling blir strengt regulert med tillatelser til utslipp og krav om tiltak for å begrense forurensningen. I tråd med dette arbeides det nå med å få på plass et nytt renseanlegg i kullkraftverket i Longyearbyen, og Regjeringen foreslår at det bevilges 14,6 millioner kroner til renseanlegget i 2012 budsjettet.
I Longyearbyen slippes avløpsvann urenset ut på 50 meters dyp i Adventfjorden.
En miljøfaglig undersøkelse i 2009 konkluderte med at utslippet ikke medførte merkbare negative effekter.
I Ny-Ålesund er forurensningen fra lokale kilder i dag svært begrenset. Kulldriften i Ny-Ålesund ble nedlagt i 1962. Kullstøv fra gamle tipper kan under gitte værforhold påvirke luftmålinger og sotavsetningsmålinger, men restene fra den historiske kulldriften påvirker dagens forskningsaktivitet bare i minimal og ubetydelig grad.
Avløpsvann/kloakk fra Ny-Ålesund slippes i dag direkte ut i Kongsfjorden uten rensing. Kongsfjorden er imidlertid en stor og dyp fjord med god utskifting, og effekter av utslippet kan ikke spores annet enn helt lokalt ved utslippspunktet. Nye kjemikalier fra kosmetikk har nylig blitt identifisert som miljøspørsmål også i Arktis, og slike stoffer kan bare delvis fanges av tilgjengelig rensteknikker. Det tilsier at man bør være restriktiv i bruk av slike stoffer i Ny-Ålesund.
Når det gjelder nye tiltak, framgår det av Nærings- og handelsdepartementets Prop. 1 S (2010–2011) at Ny-Ålesund fortsatt vil være avhengig av diesel som energikilde i overskuelig framtid da verken solceller eller vindkraft tilfredsstiller stedets framtidige behov og miljøhensyn. Det blir imidlertid påpekt at det er grunn til å tro at det er mulig å oppnå 30-40 pst. reduksjon i dieselforbruk gjennom ENØK-tiltak på bygningsmassen. Kombinert med at det trolig kommer nye typer renseteknologi og dieselturbiner i løpet av få år, så vil dette kunne gi vesentlig reduksjon i utslippsmengden CO2 og NOX.
Ny-Ålesund har en særlig posisjon som internasjonal forskningsstasjon. Et av stedets viktigste fortrinn er det rene miljøet. Det er derfor Regjeringens mål å videreutvikle Ny-Ålesund som en «grønn» forskningsstasjon, og å holde den lokale menneskeskapte påvirkningen på et meget lavt nivå.