Skriftlig spørsmål fra Linda Hofstad Helleland (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1918 (2010-2011)
Innlevert: 16.09.2011
Sendt: 16.09.2011
Besvart: 23.09.2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Linda Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda Hofstad Helleland (H): Vil statsråden medvirke til at gjeldende praksis mykes opp, slik at de som eier denne typen kjøretøy kan få godkjent nedregulering av vekt?

Begrunnelse

Utløst av et uheldig avgiftssystem som ble opphevet i 2006, ble en god del biler frem til dette tidspunkt definert som "lastebil" med totalvekt over 3500 kg. For mange bilister medfører dette i dag praktiske ulemper, og det kan også være uheldig trafikksikkerhetsmessig at biler blir lastet med for mye vekt.
Mange har behov for å foreta en nedregulering av høyeste totalvekt, slik at den kan settes ned til fabrikkens opprinnelige spesifikasjon. For mange bileiere er dette først og fremst et praktisk og økonomisk spørsmål. Gjeldende regler gjør at man må ha lastebilsertifikat, bilene må utstyres med fartssperre, og blir belastet med høyere bomavgifter. Vegmyndighetene har i et notat erkjent at mulighetene for nedvekting i slike situasjoner vil kunne avhjelpe bilistenes situasjon "på en smidig måte". I et annet notat har Statens vegvesen påpekt at det også er "uheldig rent trafikksikkerhetsmessig at disse bilene er registrert med en høyere tillatt totalvekt enn de opprinnelig er bygd for". Til tross for dette vil fortsatt ikke vegmyndighetene åpne adgang for å nedregulere høyeste totalvekt på slike kjøretøyer, uten at det foretas teknisk endring av kjøretøyet. Men et slikt krav gjør i praksis vondt verre, fordi det forutsetter konstruksjonsmessige inngrep i det originale kjøretøyet. Det kan neppe være særlig ønskelig samfunnsøkonomisk eller trafikksikkerhetsmessig.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Etter kjøretøyforskriftens bestemmelser skal det ved godkjenning og registrering av et kjøretøy fremlegges vektgaranti fra fabrikant for største tillatte totalvekt. Bakgrunnen for kravet er at det er fabrikanten som er nærmest til å uttale seg om kjøretøyets yteevne, og som best kjenner konstruksjonen på de enkelte kjøretøymodeller. Dersom det senere gjøres tekniske endringer på kjøretøyet som påvirker dets yteevne vil god- kjenningsmyndigheten kunne avkreve ny vektgaranti, og eventuelt på den bakgrunn øke eller sette ned totalvekten.
Jeg har fått opplyst fra Statens vegvesen at norske importører har fremlagt gyldig fabrikantgaranti for en høyere totalvekt enn det fabrikanten i utgangspunktet har tiltenkt kjøretøyet i forbindelse med de vektgrenser som er satt, blant annet i forhold til beregning av engangsavgift på kjøretøy. Slik fabrikantgaranti har vært utstedt på bakgrunn av nye tester for gitte kjøretøymodeller. Godkjenning av kjøretøyet med en høyere vekt påvirker krav til førerkort, gebyrer ved bompassering, krav til kjøre- og hviletid, montering av fartssperre og krav til hyppigheten for gjennomføring av periodisk kjøretøykontroll. Etter endringene i avgiftsregelverket i 2006 er behovet for og ønsket om å fremlegge høyere totalvektsgarantier fra fabrikanten ikke like relevant. Behovet for oppmyking av gjeldende praksis vil derfor i hovedsak knytte seg opp mot eldre, allerede godkjente og registrerte kjøretøyer.
Jeg har nylig bedt Statens vegvesen om å utrede konsekvensene av en eventuell endring av forvaltningspraksis knyttet til nedvekting av den aktuelle typen kjøretøy. Det skal i vurderingen blant annet ses hen til hvilke erfaringer svenske myndigheter har gjort seg med sin praksis, hvor både opp – og nedvekting godtas uten fysisk endring av kjøretøyet. En eventuell endring av gjeldende praksis må også vurderes i samråd med avgiftsmyndigheten.