Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1913 (2010-2011) Innlevert: 15.09.2011 Sendt: 15.09.2011 Besvart: 22.09.2011 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen
Bente Thorsen (FrP): På vegne av Tekna har Synovate gjennomført en grundig Lærerundersøkelse. Formålet var bl.a. å kartlegge grunnskolenes kompetanse innen ulike fag. På spørsmål om skolen har kartlagt den enkelte lærers behov for faglig oppdatering i forbindelse med kunnskapsløftet, svarer så mange som 45 % nei. Med bakgrunn i at læreren er den viktigste ressurs for eleven så er det viktig at disse kartlegges og får faglig påfyll der de har behov for det.Hva og hvordan vil ministeren sørge for at dette blir ivaretatt?
Kristin Halvorsen: I april i år fikk Tekna gjennomført en spørreundersøkelse (Synovate) rettet mot lærere i matematikk og naturfag i grunnskolen. Undersøkelsen var en telefonisk spørreundersøkelse. Noen spørsmål er om lærerkompetanse og skolenes planer for, og kartlegging av, lærerkompetanse. Undersøkelsen viser hva lærerne vet om dette, ikke hva skolene faktisk har av planer for å heve lærernes kompetanse i realfag. På spørsmålet om skolen har en plan for å øke kompetansen i realfag, svarer 52 % ja, 44 % nei. På spørsmålet om det er foretatt kartlegging av hver enkelt lærers behov for faglig oppdatering innen matematikk/naturfag, svarer 47 % ja, 45 % nei. Disse tallene bekreftes av Deltakerundersøkelsen 2011(Oxford research) om deltakernes utbytte av videreutdanning i strategien Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Rapporten sier at 42 % av lærerne i grunnskolen er uenige i at lærernes videreutdanning på skolen planlegges på lang sikt, mens 20 % er enige. Dette bekrefter funnene i Teknas spørreundersøkelse.Opplæringsloven krever at skoleeier skal ha et system for kompetanseutvikling, jf. § 10-8, der det står at ”Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling”Fra før innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 har sentrale utdanningsmyndigheter samarbeidet med kommunene og fylkeskommunene om kompetanseutvikling for lærere. Dette samarbeidet har basert seg på skoleeiers ansvar, samtidig som det er bevilget svært mye ressurser særskilt til dette formålet. I strategien Kompetanse for utvikling 2005-2008 ble det forutsatt at skoleeier skulle utvikle, vedta og gjennomføre planer for kompetanseutvikling i samarbeid med berørte parter. Dette ble videreført i strategien Kompetanse for kvalitet 2009-2012, der det står at kommuner og fylkeskommuner, i samarbeid med organisasjonene, skal lage en helhetlig og rullerende plan for etter- og videreutdanning og forankre planen politisk. Evalueringen av Kompetanse for utvikling (Fafo 2009) viser at de aller fleste skoleeierne gjennomførte kompetansekartlegginger med sikte på å målrette tiltakene for kompetanseutvikling. Imidlertid peker rapporten på at på de fleste steder var prosessen toppstyrt, og at den enkelte lærer var lite involvert. Dette kan være tilfelle også i dag. Tallene fra Teknas lærerundersøkelse 2011 kan derfor både forklares ved at lærerne ikke er gjort kjent med skoleeiers planer om kompetanseutvikling, som at det ikke foreligger planer. Begge disse forklaringene er nok relevante.I samarbeid med partene arbeider departementet nå med å utvikle en ny strategi for kompetanseutvikling for lærere for perioden fra 2012. Jeg vil i den sammenhengen ta opp lærernes manglende kjennskap til lokale kompetanseplaner med partene for å sikre at det fortsatt er kompetanseplaner, og at det gis bedre informasjon til lærerne om slike planer.