Begrunnelse

Svært store nedbørmengder har ført til store flomskader på Østlandet våren og sommeren 2011. Det har ført til en rekke krav fra berørte grunneiere om erstatning for skader på veier, broer, jorder, etc. fra Naturskadefondet. I dag er det, i tråd med gammel praksis, lensmennene som har ansvaret for å utarbeide et skjønn på hva det vil koste å reparerer skadene, og dermed størrelsen på erstatningen fra Naturskadefondet. Lensmennene har imidlertid ikke noen faglige forutsetninger for slike vurderinger. De har derfor ved utarbeidelse av skjønnet assistanse fra to takstmenn som står for de faglige vurderingene av skadens omfang og kostnadene med å reparere dem. Lensmennenes arbeid er derfor rent administrativt, og det er ingen faglig begrunnelse for at de skal ha denne oppgaven. Arbeidet med lensmannsskjønnet krever mye ressurser for de lokale lensmennene i et år med mye flomskader som 2011. De må bruke mye tid på å ta seg til åstedet for skaden, ofte til fots, sammen med takstmennene. Deretter går det tid til utfylling av skjemaer. Når skaden er reparert og erstatningen skal utbetales, må lensmennene på nytt oppsøke åstedet for å bekrefte at skaden er utbedret.
Lensmenn ved flere lensmannskontor i Hedmark har anslått at de i 2011 vil bruke 1 - 2 månedsverk på utøvelsen av lensmannsskjønnet. Dette er tid som i stedet kunne blitt brukt på forebygging og etterforskning av kriminalitet for å skape tryggere lokalsamfunn. Med klimaendringer er det grunn til å frykte at vi i årene fremover vil oppleve en økning i flomskader, slik at arbeidet med utøvelsen av dette skjønnet kan bli økende. Lensmannsskjønnet krever ingen politifaglig utdannelse. Arbeidet er av ren administrativ art, og kan like gjerne utøves av andre deler av statsforvaltningen, som for eksempel fylkesmannskontorene.