Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:1882 (2010-2011)
Innlevert: 09.09.2011
Sendt: 09.09.2011
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 21.09.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Det er fremkommet opplysninger som tyder på at det i kommune-Norge opereres med ventelister, der pleietrengende eldre offisielt tildeles plass på sykehjem eller omsorgsbolig med heldøgns omsorg, men som ikke får plass på grunn av manglende tilbud.
Vil statsråden ta initiativ en statlig finansieringsordning for eldreomsorgen ved å la pengene følge brukerne og at kommunene ikke skal forhindre eldre fra å få de tjenestene de har krav på?

Begrunnelse

I fjor høst publiserte TV2 et oppslag om sykehjemskøen i landets 430 kommuner. Da saken ble publisert oppgav TV2 at 3068 personer ventet på å få tildelt plass på sykehjem eller omsorgsbolig med heldøgns pleie, det vil si i sykehjemskø i Norge. Det ble opplyst i oppslaget at kommunene i Norge ikke offisielt opererer med ventelister i forhold til tildeling av sykehjemsplass, ettersom alle innbyggere har en lovfestet rett til nødvendig helsehjelp når de har behov for det.
Spørreren er blitt informert om forhold som denne anser som graverende. Blant annet er spørreren blitt underrettet om at det i Narvik kommune er 29 personer som er blitt tildelt sykehjemsplass, men som ikke får dette fordi det ikke finnes kapasitet.
Dette bekreftes av pasient- og brukerombudet i Nordland, og hun oppgir at det ikke bare er Narvik kommune som praktiserer dette, men svært mange kommuner i Nordland fylke og i andre fylker.
Det synes rimelig å anta at dette gjøres for at den enkelte kommune skal ha ryggdekning for å si at man har offisielt er blitt tildelt plass, men er satt på venteliste i påvente av at plasser blir ledige.
Spørreren gjør oppmerksom på at det ikke er tilbudet den enkelte kommune som skal være styrende for om en pleietrengende person skal få heldøgns omsorg på sykehjem, men den enkeltes behov.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Pasientrettighetsloven og kommunehelsetjenesteloven gir eldre og pleietrengende rett til nødvendig helsehjelp. Retten til helsetjenester går så langt som behovet tilsier. Dersom en person har behov for døgnkontinuerlig pleie- og omsorg, er kommunen forpliktet til å yte et heldøgns tjenestetilbud til vedkommende, enten i institusjon eller i vedkommendes eget hjem. Dersom pasientens hjelpebehov tilsier at nødvendig og forsvarlig helsehjelp bare kan ytes i sykehjem, kan ikke kommunen sette vedkommende på venteliste, men må sikre at vedkommende umiddelbart får sykehjemsplass.
Mangfoldet i omsorgstjenestens brukergruppe, både når det gjelder alder og hjelpebehov, tilsier at kommunene til en hver tid må tilby et bredt spekter av bo- og hjelpetilbud. Kommunene har en nærhet til brukeren som gir en unik mulighet til å utforme tjenestetilbudet ut fra lokale forhold. Tilbudet til den enkelte kan også variere fra en dag til den neste og må til enhver tid tilpasses den enkeltes behov.
Det lokale selvstyret representerer en av de mest sentrale verdier i det norske samfunn. Etter min vurdering kan et vitalt lokaldemokrati gi kostnadseffektiv utnyttelse av ressursene, og et tjenestetilbud tilpasset lokale forhold. En forutsetning for at kommunene skal kunne tilpasse tjenestetilbudet til innbyggernes behov og ønsker, er at de har lokal handlefrihet, og at statlige myndigheter ikke sentralstyrer kommunesektoren.
Dagens modell med rammefinansiering gir kommunene mulighet til å prioritere mellom ulike formål og ulike brukergrupper, både mellom sektorer og innenfor omsorgstjenesten. Disse prioriteringene bygger på god lokal kunnskap om behovene og preferansene til befolkningen. Kommunalt ansvar for å finansiere tjenestetilbudet sikrer også partnerskap mellom kommunen, pårørende og frivillig sektor. Dette er et partnerskap som blir viktig å videreutvikle for framtida. Gjennom rammefinansieringen får også kommunene et insentiv for å gi tjeneste som bidrar til å holde befolkningen friske lenger. Det er veldokumentert at tidlig hjelp, satsing på aktivitetstilbud og forebyggende tiltak bidrar til å holde eldre friske lenger og slik utsette behovet for sykehjem.
En viktig innvending mot en løsning hvor staten finansierer et system hvor penger følger bruker, vil derfor være at den lokaldemokratiske styring av tjenesteproduksjonen kan forsvinne. Kommunene vil bli fratatt ansvaret for det som sammen med grunnskolen og barnehagene er deres viktigste tjenesteområder. I så fall blir kommunen, som lokalpolitisk system som foretar allokeringsbeslutninger, mindre viktig.
Gjennom regjeringens Omsorgsplan 2015 bruker vi hvert år betydelige midler til utbygging av kapasitet, kompetanse og kvalitet i omsorgstjenestene. Vi er ikke i mål, men løsningen slik jeg vurderer det, er ikke å frata kommunene muligheten til selv å prioritere men snarere styrke dem ressursmessig.