Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:1892 (2010-2011)
Innlevert: 07.09.2011
Sendt: 08.09.2011
Besvart: 21.09.2011 av justisminister Knut Storberget

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): I Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel slås det fast at offer for menneskehandel skal gis hjelp og beskyttelse.
Hvordan kan regjeringen akseptere at et offer for menneskehandel som er blitt reddet fra menneskesmuglere av politiet og beskyttet av barnevernet i flere år blir sendt ut av landet?

Begrunnelse

Stavanger Aftenblad forteller 31.08.2011 om seks kinesiske barn som i perioden 2006-2007 ble reddet av politiet i Stavanger fra menneskehandlere.
Både politi og barnevern har trodd deres historie og beskyttet dem mot bakmenn. Samtidig opplever vi at utlendingsmyndighetene vil sende en av disse jentene tilbake til Kina.
Jeg kan ikke se at den praksisen som utlendingsmyndighetene legger opp til i denne saken er i tråd med intensjonene i stortingsmelding 7 som omhandler mennesker som er offer for menneskehandel.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Mindreårige som kommer til Norge uten sine foreldre er en sårbar gruppe, og regjeringen mener det er en viktig oppgave å sikre forsvarlig omsorg og beskyttelse for denne gruppen. På grunn av økt bevissthet omkring risikoen for menneskehandel og andre overgrep mot enslige mindreårige asylsøkere, jobber politi, utlendingsmyndighetene, mottak og barnevern nå systematisk for å forebygge og avdekke slike forhold, herunder gjennom opplæringstiltak og rutiner for å sikre at mindreårige asylsøkere som kan stå i fare for å bli/er utnyttet i menneskehandel så raskt som mulig identifiseres og sikres nødvendig bistand, beskyttelse, sikkerhet og omsorg. Barn som identifiseres som ofre for menneskehandel, følges opp videre av barnevernet.
I bakgrunnen for representantens spørsmål vises det til en konkret enkeltsak, hvor et mindreårig offer for menneskehandel har fått avslag på sin søknad om opphold i Norge. Jeg understreker at det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør saker etter utlendingsloven. Jeg har derfor ikke anledning til å gå nærmere inn på den konkrete saken representanten nevner.
Regjeringen har synliggjort i utlendingsloven at tidligere ofre for menneskehandel kan ha rett på anerkjennelse som flyktning. Dersom et barn risikerer menneskehandel eller represalier fra bakmenn ved retur til sitt hjemland, kan han eller hun ha rett til beskyttelse i Norge. UDI og UNE foretar en barnesensitiv vurdering av barnets beskyttelsesbehov, og må i sin vurdering ta hensyn til at mindreårige ofre for menneskehandel som er uten tilstrekkelig omsorg eller sosialt nettverk, vil kunne løpe en ekstra risiko for på nytt å bli utsatt for menneskehandel ved retur til hjemlandet.
Det fremgår også av utlendingsloven at det ved vurderingen av oppholdstillatelse av humanitære grunner, skal ses hen til om utlendingen har vært offer for menneskehandel. Ofre for menneskehandel kan møte spesielle vanskeligheter ved retur på grunn av sosiale forhold ved retursituasjonen. Barn kan være særlig sårbare i denne sammenheng. Beskyttelse av ofre for menneskehandel, både barn og voksne, er godt ivaretatt i utlendingsloven og -forskriften.
Barnekonvensjonens prinsipp om ”barnets beste” er lagt til grunn ved all oppfølging av antatte mindreårige ofre for menneskehandel. God oppfølging av ofre for menneskehandel, herunder mindreårige ofre, betyr imidlertid ikke nødvendigvis at utlendingen skal innvilges oppholdstillatelse i Norge etter endt refleksjonsperiode. Det vil heller ikke alltid være til barnets beste å flytte permanent til et land det har blitt brakt til gjennom menneskehandel. Gjenforening med foreldre eller andre omsorgspersoner vil ofte være til barnets beste. Det er som nevnt UDI og UNE som foretar den konkrete vurderingen av det enkelte barns behov for beskyttelse og av hensynet til barnets beste.