Skriftlig spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1879 (2010-2011)
Innlevert: 05.09.2011
Sendt: 06.09.2011
Besvart: 13.09.2011 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Øyvind Håbrekke (KrF)

Spørsmål

Øyvind Håbrekke (KrF): Vil statsråden vurdere sporing av fartøy som driver taretråling, og vil statsråden sørge for økt forskning for å få mer kunnskap om konsekvensene av taretråling?

Begrunnelse

Taretråling påvirker miljøet langs kysten. Det kan, dersom det ikke praktiseres bærekraftig, redusere artsmangfoldet og redusere fiskebestandene langs kysten. Mange etterlyser sporing av fartøyene som driver taretråling for å skape økt tillit mellom næringene. Det synes også å være uenighet om kunnskapsgrunnlaget og dermed behov for mer forskning på området.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Det er riktig at taretrålerne per i dag ikke har blitt pålagt krav om posisjonsrapportering i forskrift 21. desember 2009 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy. Ettersom områderegulering er et sentralt reguleringstiltak ved taretråling, har Fiskeri- og kystdepartementet allerede i sommer bedt Fiskeridirektoratet vurdere om taretrålerne også bør omfattes av sporingskravet som gjelder for fiskefartøy over 15 meter. Jeg er derfor glad for å kunne si at vi er godt i gang med dette arbeidet.
Når det gjelder konsekvensene av tarehøsting mener jeg at vi har god oversikt. Det er etablert et overvåkningsprogram for tarehøsting. Havforskningsinstituttet overvåker tilstanden i tareskogen og effekter av tarehøsting på faste stasjoner langs kysten fra Rogaland til Sør-Trøndelag. I tillegg til dette, har Havforskningsinstituttet drevet med kartlegging av tarevegetasjonen i utvalgte områder i Nord-Norge siden 2008. Vi har også en forvaltningsplan for tang og tare. I tillegg er tarehøsting regulert slik at man kan høste av taren i gitte områder i femårsintervaller, etterfulgt av perioder hvor feltene er stengt.
Tall fra Havforskningsinstituttet viser at tilstanden til tareskogen generelt klassifiseres som meget god og stabil. Gjenveksten av tare i høstingsområder har vært god, og om lag fire år etter at feltene har vært høstet på, er gjenveksten på hele 90 %. Jeg vil også peke på at den største påvirkningen på tareskogen i de mest utsatte områdene har vist seg å være beiting fra kråkeboller, og ikke tarehøsting. Det er noen områder i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal som har vært særlig utsatt for både tarehøsting og kråkebollebeiting. I disse områdene er overvåkingen intensivert, og omfatter i tillegg til faste stasjoner også alle felt som etter forvaltningsplanene skal høstes av i påfølgende sesong.
Jeg mener derfor at vi allerede i dag har et godt system for overvåking, og et solid kunnskapsgrunnlag.