Ketil Solvik-Olsen (FrP): Det er stor splid mellom olje- og energiministeren og miljøvernministeren om regjeringens energi og klimapolitikk. Det gis stadig motstridende signal om retningen for petroleumsnæringen, satsing på kraftforedlende industri, ilandføring av petroleum og regjeringens forhold til miljøvernorganisasjoner.
Kan statsministeren oppklare hvilken linje som gjelder?
Begrunnelse
Den siste ukes konflikt mellom miljøvernminister Erik Solheim og Olje- og energiminister Ola Borten Moe reflekterer sterke interne kamper om regjeringens energi- og klimapolitikk. En viss pågående diskusjon er naturlig, men det er uheldig når debatten skaper usikkerhet om strategivalg og rammebetingelser for næringslivet. Det er også noe spesielt at miljøvernministerens krav skaper usikkerhet om gjennomførbarheten til regjeringens oljemelding, fordi det svekker styringssignalene som er gitt i meldingen. Det er derfor en fordel både for den politiske debatten og for næringslivet om statsministeren avklarer hvilke politisk linje dagens regjering egentlig har.
La meg illustrere noen av utfordringene. I Adresseavisen 22.08.11 krever Miljøvernminister Solheim CO2-kutt i alle sektorer. På miljødebatt på Naturvernforbundets landsmøte, 27.08.11 mente han at vi måtte roe ned tempoet i norsk petroleumsindustri. Olje- og energiministeren sier derimot at olje/gassnæringen bare er i startfasen (ref uttalelse på Energirike konferansen i Haugesund tidlig i august) og at han vil satse på mer kullutvinning på Svalbard for å forsyne verden med energi. Sistnevnte blir en logisk brist når regjeringen gir inntrykk av at økt gassproduksjon er klimavennlig fordi man da kan kutte forbruket av kull.
I oljemeldingen loves det økt utvinningsgrad på alle felt, noe som vil øke CO2-utslippene pr fat olje produsert. Som kjent krever de siste fatene olje mer energi og håndtering enn de første fatene i et felt. Dette er ikke forenelig med klimapolitikken miljøvernminister Solheim snakker om. I tillegg argumenterer nå energiminister Borten Moe for å eksportere gass fremfor strøm til Europa, noe som er et brudd med regjeringens tanke om Norge som Europas batteri. Miljøvernminister Solheim ønsket i valgkampen 2009 eksport av strøm fra havvindmøller til Europa innen 2020, mens energiministeren mer eller mindre har skrinlagt slike kommersielle satsinger.
I Dagens Næringsliv lovet utenriksminister Støre at inntil 10 % av norsk gass skal kunne brukes nasjonalt. Skjønt, regjeringens klimapolitikk stanser dette. Med dagens politikk kan Alcoa ikke etablere et gassbasert aluminiumsverk i Finnmark (som ville vært identisk med det regjeringen jublet over at Hydro bygget i Qatar; Ironmans prosjekt om et gassbasert stålverk i Møre og Romsdal møter motstand, selv om det ville erstattet Ironmans kullbaserte stålverk i Sverige; og Industrikraft Møre nektes å bygge gasskraftverk tilsvarende de Statkraft har bygget i Tyskland.