Skriftlig spørsmål fra Torgeir Trældal (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1853 (2010-2011)
Innlevert: 30.08.2011
Sendt: 31.08.2011
Besvart: 06.09.2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Torgeir Trældal (FrP)

Spørsmål

Torgeir Trældal (FrP): Er statsråden enig med sin kollega Erik Solheim, at vi må innstille oss på å spise mindre kjøtt og spare landbruket for produksjon som fremmer utslipp, og hvis så, kan statsråden redegjøre for hvordan dette skal gjennomføres for å nå målet, og hvordan sammenfaller dette med at det samtidig bevilges 68 mill kroner til Opplysningskontoret for egg og kjøtt for å markedsføre og derigjennom øke etterspørselen av kjøtt?

Begrunnelse

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har uttalt til Adresseavisen 29. august 2011 at han vil nå hovedmålet med et klimakutt på 20 pst der han mener svaret ligger i de tre B-ene; bolig, biff og bil. Solheim uttaler i media følgende: "vi må sørge for mindre energibruk i boligene våre, vi må få en overgang til flere el-biler og mer kollektivtrafikk og vi må innstille oss på å spise mindre kjøtt og spare landbruket for produksjon som fremmer utslipp."
I Soria Moria 2- erklæringen står det følgende:

"sikre et landbruk med variert bruksstruktur over hele landet gjennom en klar distriktsprofil, og videreføre styrking av det grasbaserte husdyrholdet."

Videre følger det av samme erklæring: "øke landbruksbistanden for å styrke global matsikkerhet."

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har rett i at det er ressurskrevende å produsere kjøtt. Det er også riktig at transport, bolig og kjøttkonsum er områder hvor klimagassutslippene kan reduseres. Jeg ønsker imidlertid ikke å gå inn i denne debatten ved å moralisere over kjøttforbruket til hver enkelt av oss.
I Storingsmelding nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, har regjeringen beskrevet kildene til klimagassutslipp i jordbruket. Et viktig signal her er også at vi må redusere kastingen av mat i hele verdikjeden. Dette tiltaket alene vil redusere utslippene betraktelig, uten at vi endrer hver enkelt sitt konsum av ulike matvarer.
Meldingen er også tydelig på at kornprodukter og rotvekster er av de matvarene som er minst ressurskrevende og mest klimavennlige. Sett fra et forbrukerperspektiv betyr det å bevare det tradisjonelle norske kostholdet med mye brødmat. I tillegg er kjøtt relativt sett dyrt i Norge. Jordbrukspolitikken stimulerer dermed til et nøkternt konsum av kjøtt. Staten legger altså til rette for et variert og sunt kosthold, hvor kjøtt inngår.
Opplysningsvirksomheten i landbruket, her under for egg og kjøtt, er i all hovedsak finansiert av en lovfestet omsetningsavgift som betales av produsentene selv. Opplysningskontorene i landbruket jobber med generisk markedsføring og de videreformidler kunnskap om produktene, om ernæring, tilberedning av mat, samt kompetanse om markedet, spisevaner og forbrukerbehov.
En betydelig grad av denne informasjonen er i dag altså rettet mot å fremme et sunt og ernæringsmessig riktig kosthold.