Gjermund Hagesæter (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvilke organer og kontrollsystemer som bidrar til at H-2140 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester blir etterlevd, og hvilke sanksjoner blir iverksatt mot de kommuner som ikke etterlever selvkostprinsippet?
Begrunnelse
Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, H-2140, ble utgitt januar 2003.
Retningslinjene fastslår at kommunale gebyrer innen blant annet vann og avløp, renovasjon og feiing kan maksimalt dekke selvkost.
Retningslinjene fastsetter at inntekter og utgifter for selvkostområder skal avsettes i bundne selvkostfond i regnskapet. Det ideelle er at kommunens selvkostområder går i balanse hvert år. Likevel åpner regelverket for at inntektene over noen år (3-5 år) kan være høyere eller lavere enn utgiftene, men at inntektene ikke skal overstige kostnadene for årene samlet.
Imidlertid ser en eksempler på kommuner som bygger seg opp fond på flere millioner over flere år uten at det nødvendigvis foreligger plan om investering eller påkostning innenfor det aktuelle kommunale selvkostområdet.
Selvkostprinsippet tar hensyn til at brukerne kun skal betale for tjenester de selv har nytte av, og at dagens brukere ikke skal subsidiere bruken til andre generasjoner.
Oppbygging av fond på flere millioner, gjør at kommunens innbyggere betaler for mye for tjenester de ikke vil bli tilbudt.
Strengt tatt har da kommunene valget mellom og enten tilbakebetale til kommunens innbyggere som har betalt for mye, redusere gebyrene vesentlig eller avstå fra å kreve inn gebyrer i en viss periode som tilsvarer det den enkelte har til gode hos kommunen.
I denne sammenheng kunne det vært interessant å vite hvor utbredt det er i kommuner med oppbygging av fond, hvor mange kommuner som er omfattet og hvor mye fondene til disse utgjør i kroner.