Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schie Schou (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1803 (2010-2011)
Innlevert: 19.08.2011
Sendt: 23.08.2011
Besvart: 05.09.2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Ingjerd Schie Schou (H)

Spørsmål

Ingjerd Schie Schou (H): Det er vanskelig for langtransportsjåfører å følge hvilereglene fordi det finnes for få godkjente døgnhvilesteder langs norske veier.
Vil statsråden legge bedre til rette for at private aktører kan bidra til å løse problemet?

Begrunnelse

Lastebilsjåfører som ferdes på veiene våre er underlagt svært strenge krav til hvile- og kjøretid. Uthvilte sjåfører gir tryggere veier. Men til tross for dette har vi et alvorlig underskudd på viktige døgnhvileplasser for tungtransport. I et innslag på NRK Østfold 20.7 ble det påpekt at kun to steder langs E6, fra Kirkenes i nord til Svinesund i sør, er godkjente som døgnhvileplasser. I hele Norge finnes det ikke mer enn 10 døgnhvileplasser.
Lastebilsjåførene, som faktisk har sin arbeidsplass langs norske veier, fortjener et godt arbeidsmiljø. Uten flere døgnhvileplasser er ikke dette mulig. I tillegg er det også vanskelig å faktisk følge hvilereglene når man mangler gode muligheter til lengre pauser.
I Tyskland har veimyndighetene et svært bevisst forhold til hvileplasser. §15 i den føderale motorveiloven ("Bundesfernstraßengesetz") gir anledning til kommersielle aktører å bygge ut og drive hvileplasser mot å betale en liten omsetningsbasert avgift til myndighetene. I Norge kunne samme modell vært brukt til å mobilisere det private initiativ til å løse problemet med døgnhvileplasser.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Både for trafikksikkerheten og for sjåførene er det viktig å legge til rette for at tungtransport- sjåførene får tatt den pålagte hvile. Det er kartlagt behov for betydelig flere døgnhvileplasser. I St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019 har regjeringen lagt opp til at Statens vegvesen kan yte støtte til private aktører som vil bygge ut og drifte anlegg som kan fungere som døgnhvileplasser for tungtransporten. Videre er det i Statens vegvesens handlingsprogram for perioden 2010-2013 avsatt investeringsmidler til etablering av slike plasser.
Spørsmål om blant annet lokalisering, utforming og fasiliteter er omtalt i en veileder for døgnhvileplasser for tungtransporten som Statens vegvesen publiserte i 2010. I tillegg omtales ulike modeller for hvordan døgnhvileplasser kan etableres og driftes med ulike grader av statlig og privat involvering. Hvilken modell som velges, vil bero på trafikkgrunnlag, eksisterende servicetilbud og inntektspotensial der det er aktuelt å etablere døgnhvileplasser. Statens vegvesen arbeider med å implementere dette i sin virksomhet.
På grunn av vesentlig mindre trafikk er det ikke like interessant for private å drive service- tilbud tilknyttet døgnhvileplasser i Norge som det er i Tyskland. Det vil derfor i Norge i mange tilfelle være behov for offentlige tilskudd for å få private aktører interessert, mens man i Tyskland kan ta en avgift fra de private aktørene.
Jeg mener ordningen med tilskudd til private aktører som det legges opp til i gjeldende nasjonal transportplan vil kunne bidra til at det etableres nye døgnhvileplasser for tungtransporten og legger til grunn at Statens vegvesen arbeider videre for å få etablert flere slike plasser raskt.