Robert Eriksson (FrP): Undertegnede mottok en henvendelse fra en fortvilt Nav-bruker den 21. juni 2011.
Vil statsråden ta de nødvendige initiativ slik at det blir mulig med individuell vurdering og mer fleksibel praktisering av regelverket, slik at dagpenger ikke blir ekskluderende som grunn for utsettelse av pappapermisjon i de tilfeller vedkommende er midt i et tiltaksløp for å komme i arbeid, både når det gjelder denne og lignende saker i fremtiden?
Begrunnelse
Undertegnede mottok en henvendelse fra en fortvilt Nav-bruker den 21. juni 2011. Vedkommende er høyt utdannet, men har vært arbeidsledig i over ett år. Dette har gitt han plass på et kompetanse- og nettverksbyggingskurs, kalt SysLab i Oslo. Kurset er i regi av Nav. For å delta på kurset mottar han dagpenger fra Nav.
Dette er et kurs for høyt utdannede arbeidsledige med lang arbeidserfaring og som har vært arbeidsledige i over ett år, og som gir deltakerne rett på plass i opptil 6 måneder. Deltakerne jobber daglig i prosjektgrupper, får undervisning, og jobber intensivt med nettverksbygging og nettverksbruk for å skaffe seg jobb, og på den måten skal kunne komme tilbake til det ordinære arbeidslivet raskest mulig. Enkelte av deltakerne holder også kurs internt på sitt respektive fagfelt.
Årsaken til at vedkommende har havnet i en meget vanskelig situasjon fra Nav er følgende: Han ble far for 9 måneder siden og barnets mor avslutter sin foreldrepengeperiode i midten av juli. Etter loven kan vedkommende søke om foreldrepenger, pappapermisjon. I utgangspunktet skal vedkommendes permisjonsperiode komme rett etter mors periode, og vare i 10 uker. Problemet er at dette er midt i kursperiode. Han ønsker derfor å søke om utsettelse av sin pappapermisjon slik at han ikke behøver og å avbryte kurset som man har kommet godt i gang med. 10 ukers avbrudd i kurset vil på alle måter sette han tilbake til start, dersom han i det hele tatt får muligheten til å gjenoppta plassen sin. Skulle imidlertid plassen bli holdt av i 10 uker vil dette innebære at en annen person som står i kø for å starte på kurset må vente i tilsvarende 10 uker lengre for å komme i gang, og Nav vil fortsatt måtte betale for kurset.
Vedkommende føler han har blitt tvunget til enten å avbryte kurset, si fra seg pappapermisjonen, eller si fra seg retten til dagpenger. Sistenevnte har vedkommende ikke råd til, da barnemoren ikke gjenopptar sitt arbeid før til høsten, og dersom vedkommende blir tvunget til å frasi seg pappapermisjonen mister han 10 verdifulle uker med sitt barn. Slik loven praktiseres i dag har han heller ikke mulighet til å overføre fedrekvoten til mor, dette fordi loven slår fast at fedrekvoten faller bort i sin helhet dersom den ikke benyttes av far. Resultatet blir at han må avbryte sitt Nav-kurs og starte på nytt etter endt pappapermisjon, noe som også medfører at han kan stå i fare for å måtte avslutte det andre kurset siden dagpengeperioden utløpet midtveis i dette kurset.
Det store paradokset, etter undertegnedes mening, er at vedkommende tvinges til å ta et valg som ikke er til gagn for noen av partene. Hele situasjonen kunne vært unngått dersom det var mulig med individuell vurdering og en mer fleksibel praktisering av regelverket, slik at dagpenger ikke var ekskluderende som grunn for utsettelse av pappapermisjon, i de tilfeller vedkommende er midt i et tiltaksløp for å komme tilbake til arbeid.