Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1742 (2010-2011)
Innlevert: 28.06.2011
Sendt: 29.06.2011
Besvart: 01.07.2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Per Roar Bredvold (FrP)

Spørsmål

Per Roar Bredvold (FrP): I disse dager offentliggjøres en oversikt over hva den enkelte bonde får i produksjonstilskudd. Mange får svært mye, mens andre bare noen tusen. Det som er interessant er at mange bønder har en skattbar inntekt som er vesentlig lavere enn tilskudd og inntekten av solgte varer.
Synes statsråden at dagens system er feilslått, slik som enkelte andre senterpartirepresentanter hevder, noe forøvrig Fremskrittspartiet har hevdet i alle år?

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Det er riktig at det er stor variasjon i hvor mye hvert enkelt jordbruksforetak får utbetalt i produksjonstilskudd. Det varierer ikke minst mellom produksjoner. Særlig mottar de kraftfôrkrevende produksjonene kylling, svin og egg svært lite produksjonstilskudd. Disse produksjonene får i all hovedsak sin støtte gjennom skjerming av hjemmemarkedet med toll på importen.
Produksjonstilskuddene er også differensiert etter størrelsen på foretakene og etter geografisk beliggenhet. Derfor vil samlet utbetalt produksjonstilskudd variere mye avhengig av sammensetningen av produksjonen, foretakets størrelse og geografisk beliggenhet. På samme måte vil også foretakenes kostnader variere etter sammensetningen av produksjonen, foretakets størrelse og geografisk beliggenhet. Generelt er kostnadsnivået i Norge høyt.
Produksjonstilskuddene differensieres slik at de sammen med markedsinntektene - og tatt hensyn til variasjon i kostnadene – bidrar til å utjevne inntektsmulighetene mellom de ulike jordbruksforetakene.
Den skattemessige næringsinntekten vil kunne variere mye, og den vil også kunne være lavere enn utbetalte produksjonstilskudd. Foruten et generelt høyt kostnadsnivå kan det være mange grunner til det.
Et viktig poeng er at tilskuddene ytes til foretakene. Men, nettoinntekten foretaket genererer kan deles mellom bruker og ektefelle/samboer på selvangivelsen. For evt. å vurdere skattemessig næringsinntekt i foretaket, må derfor inntekten fra de enkelte personlige selvangivelser som deler inntekt fra foretaket, summeres.
Skattemessig næringsinntekt er ofte også lav de første årene etter overtagelse og store investeringer, pga. høye (og evt. ekstraordinære) avskrivninger. Økende forekomst av leasing av kapitalutstyr med lang levetid fordeler også den regnskapsførte kostnaden svært skjevt i utstyrets brukstid. Dårlige avlinger kan også gi lav nettoinntekt i enkelte år, særlig i planteproduksjoner.
Det er derfor mange grunner til at den skattbare nettoinntekten i enkeltår kan være lav hos enkeltpersoner med næringsinntekt fra jordbruk. Jeg mener slike observasjoner ikke gir noen indikasjon på at tilskuddsystemet skulle være feilslått.
Det kan også være grunn til å påpeke viktigheten av å sammenligne data for samme år. De nyeste publiserte tilskuddsdata er for 2011, mens den siste skattestatistikken gjelder inntektsåret 2009, hvor inntektene i jordbruket var forholdsvis lave på grunn av dårlige avlinger.
Denne regjeringen har forbedret inntektsmulighetene for jordbruket vesentlig. Jeg har forventninger til at det vil synes også i skattemessig næringsinntekt for 2010 når slike data foreligger.