Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1716 (2010-2011)
Innlevert: 23.06.2011
Sendt: 23.06.2011
Besvart: 27.06.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Vil statsråden ta et initiativ overfor den gruppen yrkesmilitært personell, som tok utdannelse som børsemakere på 80 - og 90-tallet, og som nå har fatt senskader som følge av bruk av våpenoljer, som i dag er forbudt, nettopp pga. giftige stoffer, slik at de kan få yrkesskadeerstatning?

Begrunnelse

Militært personell som tok yrkesfaglig, teknisk utdannelse som børsemakere i Forsvaret på 80 - og 90- tallet, brukte i sitt daglige arbeid våpenoljer som i dag er forbudt. Flere av yrkessoldatene som tok teknisk utdannelse som børsemakere på den tiden, har i dag fått senskader som helt tydelig relateres til bruk av våpenoljer som inneholdt giftige stoffer, og der ventilasjon ikke var påkrevd. Våpnene ble "badet" i store kar med våpenolje, og det ble ikke brukt skikkelig verneutstyr da dette ikke var en del av påkrevd utstyr. Oljene var av en slik art at selv ABC - hansker etter kort tids bruk, ble ødelagt av de sterke stoffene som var i våpenoljen. I dag er denne type våpenolje forbudt fordi de nettopp er helseskadelige.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Det er i dag to regelverk på yrkesskadeområdet, folketrygdlovens særregler og yrkesskadeforsikringsloven, som til sammen skal sikre skadelidte full erstatning ved yrkesskader og yrkessykdommer. Arbeids- og velferdsetaten treffer vedtak under folketrygden, mens arbeidsgivers forsikringsselskap avgjør krav om erstatning under yrkesskadeforsikringen.
Med yrkesskade menes etter begge regelverk personskade, sykdom eller dødsfall forårsaket av arbeidsulykke. I tillegg kan visse sykdommer likestilles med yrkesskade gjennom forskrift om yrkessykdommer (yrkessykdomslisten). Yrkessykdomslisten gjelder både for folketrygden og yrkesskadeforsikringen. Sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning, eksempelvis ulike typer oljer, omfattes av listen.
Den som mener å ha krav på yrkesskadeytelser under folketrygden, kan sette fram krav for det lokale NAV-kontoret der vedkommende bor.
Arbeids- og velferdsetaten plikter å opplyse saken tilstrekkelig før vedtak fattes. Som et ledd i dette, innhentes ofte en vurdering fra spesialist. En slik spesialisterklæring utgjør, sammen med sakens øvrige opplysninger, som regel et viktig grunnlag for vedtaket.
Saksbehandlingen bygger på reglene i forvaltningsloven, og Arbeids- og velferdsetaten treffer vedtak basert på vilkårene i folketrygdloven. Vedkommende kan få overprøvd både saksbehandling, bevisvurdering og lovanvendelse. Vedtaket i Arbeids- og velferdsetaten kan påankes til Trygderetten, og lovligheten av Trygderettens kjennelser kan prøves direkte for lagmannsretten.
På denne bakgrunn mener jeg at vi i dag har et regelverk og en yrkesskadeordning som vil fange opp yrkessykdommer som skyldes bruk av bl.a. våpenoljer, slik at den aktuelle gruppen militært personell kan få rett til erstatning dersom vilkårene for dette er oppfylt.
Jeg kan ikke se at det skulle være grunnlag eller behov for å vurdere en egen særordning for denne yrkesgruppen i forhold til andre med yrkessykdom.