Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1713 (2010-2011)
Innlevert: 22.06.2011
Sendt: 23.06.2011
Besvart: 30.06.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Mange kvinner som har jobbet heltid på gård, får i dag utbetalt minstepensjon fra trygden. Det vises til høringsforslaget omtalt i Innst. S. nr. 146 (2000-2001). Kan statsråden gjøre rede for hvilke innspill som kom inn i forbindelse med høringsforslaget, og hvordan Statsråden ser på spørsmålet?

Begrunnelse

Det vises til saken ”De glemte minstepensjonistene” i Norsk Landbruk nr. 11/11. Saken omtaler kvinner som har arbeidet heltid på gård i perioden 1967 til 1986, og hva de får utbetalt i pensjon i dag.
Problemstillingen ble tatt opp i Stortinget av Unn Aarrestad (Sp), gjennom spørsmål til sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa i spørretimen 16. februar 2000. I svaret fremkommer blant annet:

”Etter ynske frå organisasjonane har departementet arbeidd vidare med spørsmålet i haust. Tidleg på nyåret vart saka send vidare til Finansdepartementet som rette departement med førebels vurderingar og spørsmålsstillingar frå Sosial- og helsedepartementet. Eit hovudspørsmål vil vera om ein kan opna for eit frivillig høve til omfordeling mellom ektefellane utan at dette blir administrativt for komplisert. Eg kan ikkje nos eia noko om denne vurderinga, men vil halda kontakt med finansministeren om saka og sjølvsagt koma tilbake med ei oppfølging.”

Dokument 8:82 (1999-2000) er forslag frå stortingsrepresentantane Magnhild Meltveit Kleppa, Gudmund Restad og Marit Tingelstad om at ei ordning med friviljug deling av pensjonspoeng mellom ektefellar i felles verksemd vert gjort gjeldande for perioden 1967-1986.
Innst. S. nr. 146 (2000-2001) ble avgitt 15. februar 2001, og her fremkommer blant annet følgende:

”Komiteen vil vise til at departementet har sendt ut til høring et forslag om at ektefeller med felles inntekt fra felles virksomhet/bedrift skal kunne kreve å få den pensjonsgivende inntekten fordelt for perioden 1967 til 1986. Forslaget har høringsfrist 28. februar 2001. Dersom høringsinstansene gir sin tilslutning til forslaget, tar departementet sikte på å foreslå en lovendring for Stortinget i løpet av våren 2001.”

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Blant annet på bakgrunn av et forslag i Dokument nr. 8:82 for 1999-2000 sendte departementet høsten 2000 på høring et forslag om at ektefeller med inntekt fra felles virksomhet/bedrift skulle kunne få den pensjonsgivende inntekten likedelt for perioden 1967 til 1986. Fram til 1986 hadde ektefeller begrensede muligheter til å få inntekten delt slik de ønsket. Etter 1986 har regelverk og ligning vært lagt til rette for deling.
Høringsinstansene hadde merknader til departementets opplegg for likedeling. Blant annet ønsket jordbruksorganisasjonene en delingsordning i samsvar med arbeidsinnsatsen. Dessuten ønsket de at inntekten skulle kunne deles selv om ektefellene var pensjonister. I høringsbrevet var det pekt på at et slikt opplegg neppe ville være praktisk eller juridisk mulig. I forbindelse med behandlingen av dok. 8 forslaget merket komiteen seg at det var en forutsetning for eventuell likedeling at ingen av ektefellene hadde tatt ut pensjon, se Innst. S. nr. 146 (2000-2001).
Stortinget ble i St.prp. nr. 1 (2001-2002) orientert om at departementet på bakgrunn av høringsuttalelsene ikke fant grunnlag for å gå videre med forslaget om likedeling.
Jeg er kjent med at mange kvinnelige gårdbrukere mottar minstepensjon. Noe av dette kan skyldes de tidligere reglene for deling av inntekt, men må nok også ses i sammenheng med den såkalte minstepensjonsfella. Særtillegget (som fra 1. januar 2011 ble erstattet med et pensjonstillegg) avkortes krone for krone mot opptjent tilleggspensjon. Personer med forholdsvis lav tilleggspensjon blir derfor ofte minstepensjonister og får liten eller ingen uttelling av opptjente pensjonsrettigheter. Denne skjevheten rettes opp i den nye alderspensjonen. Garantipensjonen, som blir den nye minstesikringen, skal avkortes med 80 prosent av inntektspensjonen. Alle som har pensjonsopptjening vil dermed få noe igjen utover det garanterte minstenivået.