Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1731 (2010-2011) Innlevert: 27.06.2011 Sendt: 28.06.2011 Besvart: 05.07.2011 av nærings- og handelsminister Trond Giske
Harald T. Nesvik (FrP): Europakommisjonen har presentert en rangering over EU og EØS-landene etter hvor godt de lykkes med å fremme innovasjon. Landene er delt inn i fire grupper. Norge havner i gruppe tre - moderate innovators. Sveits, Sverige, Danmark, Finland og Tyskland er de ledende landene. Hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for at Norge skal kunne få bedret rammevilkårene for forsknings- og næringslivet innen innovasjon på lik linje med de øvrige nordiske land?
Trond Giske: Regjeringens innovasjonspolitikk presenteres i St. meld. nr. 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge. Meldingen beskriver også status for innovasjon i Norge og drøfter styrker og svakheter ved internasjonale kartlegginger av innovasjonsaktivitet.Norges plassering på Europakommisjonens siste Innovation Union Scoreboard (IUS) for 2010 gir ikke grunnlag for å konkludere med at norsk næringsliv generelt er lite innovativt sammenliknet med andre land, eller at rammevilkårene for innovasjon er dårligere enn i våre naboland. Blant annet påpeker OECD i sin "Economic Survey Norway 2007" på at det i Norge er tegn til mye "ikke-teknologisk" innovasjon og inkrementell innovasjon. Slike innovasjoner fanges ikke opp i IUS, selv om vi vet at slike innovasjonstyper er utbredt i Norge. OECD har også trukket fram at Norge kommer godt ut sammenlignet med andre land når man sammenligner innovasjon i ulike næringer. I tillegg gir andre rangeringer et annet bilde enn IUS. Ifølge undersøkelser som Global Entrepreneurship Monitor 2010 og Verdensbankens Doing Business 2011, er Norge et av verdens beste land å etablere og drive næringsvirksomhet i.IUS er en illustrasjon på hvor vanskelig det er å måle innovasjon, og har flere svakheter som gjør den misvisende for vurdering av nivået på innovasjon i Norge. Mange av indikatorene måler innovasjonsinnsatsen relativt til BNP. Dette gjør at bransjer som får høy verdiskaping ut av innovasjonsinnsatsen, kan trekke Norges nedover på rangeringen. Den gode lønnsomheten i oljeindustrien kan være et eksempel på dette. Det er åpenbart ikke ønskelig å stimulere til lavere verdiskaping i slike næringer for å komme høyere på innovasjonsmålinger. Innovasjonsaktivitet er ikke et mål i seg selv, men et middel for å oppnå andre mål som økt verdiskaping og velferd. Norge ligger helt i toppen på internasjonale rangeringer av lands verdiskaping og levestandard. Dette bør vi være fornøyde med, ikke bekymret over.Samtidig står Norge overfor utfordringer som vi skal ta alvorlig. Innovasjon er avgjørende for fremtidig vekst og verdiskaping. Vi har derfor gjort mer for innovasjon enn noen annen regjering før oss. Vi har lagt fram tidenes første innovasjonsmelding med om lag 100 tiltak som skal fremme innovasjon i næringslivet og i offentlig sektor. Vi følger opp tiltakene i meldingen og vil arbeide videre for å øke innovasjonsaktiviteten i norsk næringsliv. Vi har økt forskningsbevilgningene kraftig og mer enn doblet satsingen på næringsrettet forskning siden 2005, og vi arbeider målrettet med å videreutvikle virkemidlene for innovasjon. Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding som følger opp de evalueringene som er gjennomført av Innovasjon Norge og SIVA. Derved vil vi invitere Stortinget til en bred debatt om virkemidler og virksomheter for å styrke innovasjonskraften i Norge.