Skriftlig spørsmål fra Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1677 (2010-2011)
Innlevert: 17.06.2011
Sendt: 20.06.2011
Besvart: 28.06.2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Ingebjørg Amanda Godskesen (Uav)

Spørsmål

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP): En lastebil med henger uten bremser er igjen blitt godkjent ved bruk av rullebremseprøver. Retardasjonsmåling i etterkant viser at hengeren ikke har bremser. Dette er ikke et enkelttilfelle. Det er farlig med biler uten bremser!
Hvorfor ønsker ikke Statens vegvesen at retardasjonsmåling på veg kan brukes som et supplement der hvor dette er formålstjenlig, og hvorfor ønsker Statens vegvesen å innsnevre norske forskrifter utover det som gjøres i våre naboland slik at retardasjonsmåling ikke vil bli brukt?

Begrunnelse

Det er fremkommet betydelig usikkerhet knyttet til bruk av statisk rulleprøver ved måling av den totale bremsevirkningen for tunge kjøretøy. Samferdselsministeren opplyser at Statens Vegvesen uttaler at rullebremseprøven er "en metode som gir gode svar på alle viktige kontrollpunkter", at det "ved riktig bruk, og ved godt kalibrerte bremseprøver, gir slike prøver resultater som har akseptable feilmarginer, og det opplyses "retardasjonsmålere bruk ved periodisk kontroll er ut fra praktiske og kontrollmessige hensyn ikke et alternativ.
I dagens kontrollveiledning I Norge står det at: "Kravet til bremsevirkning er i forskriften fastsatt ved kjøring på veg med måling av retardasjon/stopplengde" - men at "Når kjøretøyets konstruksjon/utforming gjør det mulig, kan bremsevirkning vurderes/beregnes ved bruk av bremseprøver."
Transport Økonomisk Institutt skriver i rapport til Vegdirektoratet at: "Det er imidlertid ikke mulig å måle den maksimale bremsevirkningen fordi rullene på bremseprøveren låser for tidlig. For å oppnå en rimelig høy bremsevirkning er det trolig nødvendig å gjøre målinger med lastet kjøretøy. Bremseprøvere opererer med meget lave prøvehastigheter (ca 2 km/t for tunge kjøretøy), noe som medfører at bremsevirkningen målt på slike prøvere kan ha avvik i forhold til målinger ved normale kjørehastigheter..
Vegdirektoratet skriver: - "..når det gjelder testing av lastebil på bremserulle med EBS kan det i noe grad virke som om man får tilfeldige resultater.."
- "under forsøkene viser det seg at kjøretøy med tilstrekkelig bremseeffekt etter normen, har blitt underkjent med påfølgende verkstedutgifter, selv om bremsene egentlig har vært i orden. Om slikt kommer ut, vil det sette Statens vegvesen i et dårlig lys og fort bringe etaten i vanry."
Statens Vegvesen utførte i 2005 en vurdering av kvalitetssikring i forhold til kunnskapsnivå og kalibrering mv.
I forhold til intern kompetanse står det følgende i konklusjonen:
- "..kvaliteten var i hovedsak så slett at tilbakekalling av godkjennelsen under "normale forhold" ville vært en naturlig reaksjon. Det er ikke mulig å tilbakekalle alle godkjennelsene og utfordringen blir således å ivareta rettssikkerhetskrav om likhet og rettferdighet ved valg av kontroll og reaksjoner.."
I forhold til lovverk og rulleprøvere står det i konklusjonen:
- "Det bør bli en gjennomgang av dagens forskrifter. Krav til utstyr må få en mer funksjonell og mindre absolutt utforming".
- "Det er dokumentert for store avvik ved bruk av rulleprøvere.... Bør vi vurdere alternative kontrollmetoder på kjøretøy med EBS bremser?"
Bilverksteder har enda ikke fått svar på henvendelser til Statens Vegvesen hvor de i brevs form skriver om egne undersøkelser som har "avdekket at selv om vi har samme type rulleprøver, bruker samme firma til å kalibrere og bruker samme kontrollører til å utføre kontrollen, så varierer resultatene med avvik helt opp mot 30 %.".
I Danmark har veimyndighetene (Danish Transport Authority) tatt konsekvenser av usikkerheten knyttet til statiske bremseprøvere. Der er det slik at lastebileiere kan kreve at det foretas retardasjonsmåling på vei. Veimyndighetene i Danmark opplyser skriftlig at det nye EU direktivet for periodisk kjøretøykontroll ikke giver "anledning til ændringer" om krav og rett til å kreve retardasjonsmåling på veg som "en supplerende afprøvning med henblik på afgjørelse af, om den samlede bremsepræstation er tilstrækkelig".

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Jeg har fått opplyst at Statens vegvesen arbeider aktivt for å bedre kompetanse og utstyr for bremsekontroll, med bakgrunn i at det tidvis oppnås forskjellige resultater med samme kjøretøy på gjentagne kontroller, både på samme rullebremseprøver og ved andre rullebremseprøvere.
Problemet med varierende resultater er velkjent også for andre lands myndigheter, og av den grunn har temaet vært en gjenganger i arbeidsgrupper innenfor Nordisk Vegforum. Med de konklusjoner som pr i dag foreligger, synes det å være dokumentert at det ikke er selve rullebremseprøveren som er problemet, men at det er faktorer som kunnskap hos kontrolløren, vedlikehold og kalibrering av utstyret som har vesentlig innflytelse på kontrollresultatet. Vegdirektoratet er kjent med at undersøkelser foretatt bl.a. i Sverige viser at rullebremseprøveren har en feilmargin på ca. 5 %, hvilket anses som akseptabelt.
I direktiv 2010/48/EU om periodisk kontroll av kjøretøy er det stilt krav om at kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg skal prøves etter ISO standard 21069 eller tilsvarende metode. Direktivet og testmetodene, som forventes implementert i norske forskrifter innen 2012, forutsetter bruk av rullebremseprøver. Rullebremseprøver er den eneste metoden som gir godt svar på alle viktige kontrollpunkter. Ved å benytte korrekt spesifiserte, vedlikeholdte og kalibrerte rullebremseprøver, og ved å sikre at testpersonell har god kunnskap om bruk av utstyret og til testmetode for det aktuelle kjøretøy, gir rullebremseprøver resultater som har fullt ut akseptable feilmarginer.
Foruten kravet om rullebremseprøver i direktivet, er det flere forhold som gjør det vanskelig å bruke retardasjonsmåling. Bruk av retardasjonsmålere ved periodisk kontroll er ut fra alle praktiske og kontrollmessige hensyn ikke et alternativ til rullebremseprøver, fordi målemetoden setter strenge krav til prøveområde og fordrer at kjøretøyet er fullastet. Metoden gir heller ikke svar på alle kontrollpunkter.
Et kjøretøy som skal kontrolleres med retardasjonsmåling må være lastet til tillatt totalvekt, og målingen må foretas på flat veg. Er ikke disse forutsetningene oppfylt, har prøvingen ingen verdi. Ved testing av bremsevirkning på veg må det foretas nedbremsing ned mot full stopp, noe som stiller ytterligere krav til teststrekningen. En slik nedbremsing foretatt på trafikkert veg vil ikke være forsvarlig, ettersom den går på akkord med trafikksikkerheten og kravene til sikring av last. Landets varierende førefold er, i tillegg til begrenset tilgang på flat teststreking utenfor trafikkert veg, også en faktor som gjør bruk av retardasjonsmåling vanskelig.
Retardasjonsmålinger gir ikke svar på flere viktige kontrollpunkter, eksempelvis måling av hver aksels bremsevirkning, skjevhet i bremsevirkning mellom hjul på samme aksel og pulsering. I tillegg skal beregning av bremsevirkningen føres opp på kontrollseddelen, og for tomt eller delvis lastet kjøretøy med trykkluftmekaniske bremseanlegg skal maksimal teoretisk bremse- kraft beregnes for hver aksel. For å få målt disse verdiene må det benyttes bremseprøver. En annen faktor som taler mot bruk av retardasjonsmåling, er at et kjøretøy uten bremsevirkning på et eller flere hjul likevel vil kunne klare minimumskravet til retardasjon ved måling.
Det har nylig vært en sak i media hvor det ble påstått at en lastebil med tilhenger nylig hadde blitt godkjent ved periodisk kontroll, til tross for at tilhengeren nesten var uten bremsevirkning. Påstanden er etter hva Statens vegvesen har opplyst uriktig og basert på feil faktum. Kjøretøyet var ikke godkjent, men derimot ilagt omfattende mangelmerknader på blant annet bremser.