Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1689 (2010-2011)
Innlevert: 20.06.2011
Sendt: 20.06.2011
Besvart: 29.06.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Laila Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Har statsråden fokus på de langtidsledige, og når arbeidstiltaksplasser ikke ser ut til å være løsningen ovenfor enkelte arbeidssøkere, vil statsråden da komme med forslag om andre tiltak å gjøre en skikkelig evaluering av dem en har?

Begrunnelse

Jeg har tidligere tatt opp spørsmål om en gjør nok av tiltak rundt de som er arbeidsledig over lang tid. I Askøyværingen 15. juni kan en lese om to personer som er blant de som har gått lenge ledig. Nærmere 1094 dager eller 26. 256 timer. Alt for lenge og som de selv sier. Det gjør noe med et menneske. Arbeidsledigheten for denne gruppen er uendret siden jeg stilte spørsmål om dette for vel en måned siden. Da svarte statsråden at valget av tiltak ovenfor den enkelte bør sees i sammenhengen med personenes behov. Og at det ikke er hensiktsmessig å utforme spesielle tiltakstyper for grupper som sådan. Når en som i dette tilfellet har personer som føler skam fordi de er avhengig av sosialtjenesten. Det eneste de ønsker er å ikke være avhengig av hjelp. Det føles håpløst å være avhengig av andre. Samtidig føler de seg mindre verdt. Sant nok er personene dette gjelder aktive med norskkurs i tillegg til arbeidspraksis. Men når man går på tiltak uten å oppnå det resultatet en ønsker nemlig arbeid bør en vel etter hvert etterlyse om man er på rett vei. Noe også NOU 2011: 14 satt fokus på. De sier klart fra at effekten av arbeidstiltaksplasser er veldig forskjellig og at en bør skifte ut det som ikke virker.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Jeg vil innledningsvis vise til brev av 4. mai d.å. der stortingsrepresentant Reiertsen stilte spørsmål om hva statsråden vil foreta seg av konkrete tiltak ovenfor langtidsledige. Dette spørsmålet ble besvart i brev av 13. mai d.å. I brevet redegjorde jeg for utviklingen i langtidsledigheten, prioriteringen av langtidsledige og viktige tiltak for denne gruppen. Jeg forstår det slik at representanten ønsker å få en utdypning av mitt svar.
Langtidsledige er en sammensatt gruppe. Det er derfor viktig at Arbeids- og velferdsetaten tilbyr et bredt spekter av tjenester og tiltak for å møte individuelle behov og forutsetninger for prioriterte målgrupper, herunder langtidsledige. På basis av en behovs- og arbeidsevnevurdering av den enkelte vurderer NAV lokal hvilken form for bistand som er aktuell. Bistanden kan bestå blant annet av informasjon om utdanning og arbeid, hjelp til jobbsøking og/eller ulike former for arbeidsmarkedstiltak med ulik varighet. Innholdet i tilbudet reflekterer mulighetene i arbeidslivet. Som jeg påpekte i brevet av 13. mai d.å. vil resultatene avhenge av samarbeidet mellom NAV, tiltaksarrangører og arbeidsgivere.
Arbeidsmarkedstiltakene evalueres regelmessig. Evalueringer viser at både for arbeidsledige og for personer med nedsatt arbeidsevne gir arbeidsmarkedstiltak økt jobbsannsynlighet, men effekter på overgang til arbeid etter avsluttet tiltak varierer over grupper og med type tiltak. Ulike former for tiltak som eksempelvis avklaring, kvalifisering, oppfølging og arbeidstrening har ulike funksjoner. Tiltakets effekt må ses i sammenheng med formålet med det aktuelle tiltaket. Evalueringer fra ulike forskningsmiljøer og undersøkelser fra Arbeids- og velferdsetaten viser at tiltak virker best for grupper som i utgangspunktet har lav jobbsannsynlighet, herunder langtidsledige, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne.
Regelverket for arbeidsmarkedstiltakene hjemler en bred portefølje av tiltaksformer. Innenfor regelverket er det også stort rom for fleksibilitet til å innrette tiltakene slik at de kan dekke den enkeltes behov på best mulig måte. Det er viktig å foreta gode behovs- og arbeidsevnevurderinger, utvikle samarbeidet mellom involverte aktører og forbedre innhold, rutiner og metoder innenfor de ulike tiltaksformene med sikte på bedre resultater.
En viktig del av forbedringsarbeidet er å utnytte kunnskap fra evalueringer og erfaringer. Dette arbeidet gjøres på ulike nivåer i Arbeids- og velferdsetaten og i samarbeid med andre aktører. Over tid skjer det derfor endringer i tiltaksporteføljen. Eksempelvis går nå et utvalg gjennom virksomheten i skjermet sektor og ser blant annet på om vi har de best egnede tiltakene. Videre arbeides det med en sysselsettingsstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne der virkemiddelapparatet målrettes. Dette er eksempler på at det stadig skjer en utvikling for å forbedre tiltakene med sikte på at flest mulig skal komme i arbeid.
Jeg viser også til drøftingen av en fornyet arbeidslinje i kapittel 6 i meldingsdelen av Prop. 130 L (2010-2011) om ny uføretrygd og alderspensjon til uføre.