Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1550 (2010-2011)
Innlevert: 01.06.2011
Sendt: 03.06.2011
Besvart: 09.06.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Hvordan vil statsråden bidra til å redusere faren for å bli smittet av TBE, og vil statsråden i samråd med lokale myndigheter iverksette tiltak for å redusere populasjonen av flått?

Begrunnelse

Flåtten brer seg stadig over større deler av landet og etter det jeg har forstått fra diverse medieoppslag er antallet flått i områder med flått blitt ganske stort. Det har tidvis kommet ut meldinger fra myndighetene om muligheten for å vaksinere seg mot en av de sykdommene flåtten kan bringe med seg, det såkalte TBE-viruset. TBE-viruset kan medføre svært alvorlig sykdom og i 0,5 % av tilfellene er sykdommen dødelig.
Derfor er informasjonsarbeid knyttet til muligheten for vaksinasjon viktig. Samtidig må det være viktig å forsøke å hindre en videre vekst av flåttbestanden som er smittebærer. I et folkehelseperspektiv er det viktig at myndighetene legger til rette for bekjempelse av slike smittebærere.
I 2010 ble det registrert 11 tilfeller av TBE, hvilket viser at problemet fortsatt ikke er stort og at det er mulig å begrense videre utvikling. 2 av tilfellene ble imidlertid oppdaget i Larvik kommune. Det kan indikere høyere tilstedeværelse av smittebærende flått i Larvik enn andre deler av landet.
Det kan også gjøre det mulig å igangsette tiltak for å hindre smitte ved å bidra til konkrete tiltak som reduserer populasjonen av Flått, gjerne med utgangspunkt i de områdene hvor TBE-smitte er påvist.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Reduksjon av faren for å bli smittet av TBE kan gjøres på to måter - gjennom vaksinasjon eller gjennom personlig beskyttelse.
I Norge er TBE foreløpig en så sjelden sykdom at gevinsten ved massevaksinasjon er marginal. Folkehelseinstituttet gir ikke en generell anbefaling om vaksine til folk i de
17 kystkommunene fra Flekkefjord i sør til Sandefjord i nord. Instituttet anbefaler imidlertid at personer som ferdes mye i skog og mark og erfaringsmessig ofte blir bitt av flått, bør vurdere å vaksinere seg.
Antall mennesker i Norge som velger å vaksinere seg mot TBE er jevnt stigende, med 5110 solgte barnedoser (fra 1 år til og med 15 år) og 15 654 voksendoser (fra 16 år og oppover) i 2010. Hvor mange av disse som er første gangs, annen gangs eller tredje gangs dose og hvordan aldersfordelingen er, kjennes ikke. Vaksinen er ikke godkjent for barn under ett år.
Faren for å bli smittet av TBE reduseres også gjennom personlig beskyttelse. Folkehelseinstituttet anbefaler de som oppholder seg og ferdes i områder med mye flått, å bruke lange bukser og være godt tildekket ved anklene. Ved bruk av lyse klær er det i tillegg lettere å oppdage eventuelle flått. Bruk av myggmidler som inneholder DEET og Icaridin på klærne, reduserer også risikoen for flåttbitt. Videre kan man i områder med mye flått minske risikoen for flåttbitt ved å gå på stier i stedet for å gå i høyt gress, lyng og kratt.
Når det gjelder størrelsen på flåttbestanden er særlig tre faktorer viktige. For det første gir gjengroing av landskapet bedre vilkår for flåtten, som er avhengig av et fuktig mikroklima. Høyt gress og buskas er mye bedre for flåtten enn beitemark. For det andre ser vi en mangedobling av bestanden av elg, rådyr og hjort. Bare siden 1970 er det en syvdobling av antall skutte dyr. Videre har klimaet noe betydning, særlig i form av lengre vekstsesong, som i flåttens kjerneområder har økt med fire uker siden 1960.
Disse tre faktorene har ifølge Folkehelseinstituttet ført til en økning i flåttbestanden.
Det er som regel ikke mulig å foreta en bekjempelse av flått i naturen. En kjemisk bekjempelse vil kunne ha store negative konsekvenser for miljøet. For å redusere forekomsten av flått, kan det hjelpe noe hvis man fjerner høyt gress, busker og kratt.
På enkelte øyer med store flåttproblemer, kan det hjelpe hvis man fjerner hjortedyr, som er verter for de voksne flåttene.
I Prop. 90 L (2010-2011)Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) foreslås det nærmere regulert at kommunene må vurdere sine helseutfordringer og iverksette nødvendige tiltak for å møte disse. I kommunene hvor det er stor bekymring for flått, vil dette kunne være en helseutfordring. Kommunen må da vurdere de virkemidler de har for å begrense bestanden av flått, herunder viltforvaltning, landbruksforvaltning og landskapsforvaltning. Kommunene skal også gi nødvendig informasjon til befolkningen.
Folkehelseinstituttet overvåker utviklingen av flåttbestanden og vil kunne bistå kommunene med råd og veiledning ved behov.