Skriftlig spørsmål fra Sylvi Graham (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1542 (2010-2011)
Innlevert: 01.06.2011
Sendt: 03.06.2011
Rette vedkommende: Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren
Besvart: 21.06.2011 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Sylvi Graham (H)

Spørsmål

Sylvi Graham (H): Når vil krav til selvstendige IKT-systemer komme i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 11, og hvorfor er dette utsatt i forhold til de tidsfristene Stortinget satte?

Begrunnelse

Da Stortinget i sin tid vedtok opprettelse av en diskriminerings- og tilgjengelighetslov ble det satt som mål å få krav til selvstendige IKT-systemer gjeldende fra 1. juli 2011. Det var en forutsetning at standarder og forskrifter som viste hva som måtte til for å oppfylle loven skulle foreligge 12 måneder tidligere. Tidspunkt for innføring av krav til selvstendige IkT-systemer, § 11 i loven, er til sammen utsatt ett år til 1. juli 2012.
Høring på forskrift er imidlertid enda ikke sendt ut og dermed vil ikke kravene kunne være klare innen 1. juli i år, som er nødvendig for å oppfylle 12-månederskravet. Det går dermed mot en ytterligere utsettelse. Dette vil bl.a. få betydning for når det kan stilles krav om universell utforming av nettsider, minibanker, billett automater og køordningssystemer, områder som er trukket frem i forarbeidene til loven, som eksempler på hva som vil falle inn under § 11.
Høyre mener det er svært alvorlig at innføring av lovkrav til selvstendige IkT-systemer utsettes enda en gang, siden dette gjelder svært viktige områder for synshemmede og mange andre grupper.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Arbeidet er med universell uforming av IKT er viktig som et bidrag til et informasjonssamfunn for alle, jf St meld. nr. 17 (2006-2007). Dess større del av aktiviteten i samfunnet som er basert på bruk av IKT, jo viktigere er det at vi sikrer at flest mulig kan ta del i mulighetene dette gir.
Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 11 gir hjemmel for at Kongen skal gi forskrifter med nærmere bestemmelser om avgrensning av virkeområdet og innholdet i plikten til universell utforming av IKT. Avgrensningen og spesifiseringen av innholdet i plikten skal skje gjennom valg av egnede standarder eller retningslinjer.
Det ble varslet i Prop S 1 (2010-2011) at departementet sikte å legge fram en forskrift for universell utforming av allment tilgjengelige IKT-løsninger i 2011.
Departementet har gjennomført et omfattende arbeid med å vurdere egnede standarder/retningslinjer og utrede konsekvenser av å legge disse til grunn for en mulig forskrift. Det har vært mer krevende enn opprinnelig antatt å kunne utarbeide et utkast til forskrift. Forskriften vil påvirke hverdagen til de fleste av landets innbyggere og det er viktig å gjøre et grundig arbeid. Det har vært nødvendig å bygge opp helt ny kompetanse på et teknisk krevende område.
Norge er et foregangsland på dette området. Nybrottsarbeidet har vært utfordrende. EU vurderer å innføre regelverk på området. Deres arbeid har gått saktere enn departementet tidligere har lagt til grunn. EU ser behov for svært grundige konsekvensvurderinger, som de fortsatt arbeider med. Utviklingen av mange av de internasjonale standardene som kan legges til grunn for slik regulering, for å oppfylle EØS-kravene, er blitt forsinket. Det skyldes blant annet at viktige aktører, som EU, ennå ikke har bestemt seg for hvordan de vil regulere området.
I motsetning til andre land vi kjenner til, har det i Norge vært lagt til grunn bindende regulering av både offentlig og privat sektor. Dette stiller særskilte krav til reguleringens utforming, og tilfredsstillende konsekvensutredninger er nødvendige som beslutningsunderlag. Hensynet til brukernes behov må på en opplyst måte veies mot konsekvenser for de som tilbyr IKT-løsningene. Det må også trekkes grenser mellom regulering i denne forskriften og regulering i andre regelverk.
Vi er kommet langt i å håndtere de utfordringene vi har møtt i arbeidet, og jeg regner med å kunne sende ut et utkast til forskrift på høring snarlig. Jeg vil understreke at arbeidet med forskriften har høy prioritet.