Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Hamar Arbeiderblad skriver den 23.5. om en kvinne som lider av depresjon og som har ventet 1,5 år på behandling etter et selvmordsforsøk. Hennes lege purret etter at pasienten fikk brev fra DPS om at man ikke ville kunne overholde fristen. Det ville ha vært naturlig at DPS da hadde krav på seg til å finne et alternativt behandlingstilbud i stedet for bare å varsle at man ikke vil overholde fristen.
Mener statsråden dette er akseptabel behandling av en pasient med behov for behandling?

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg har ikke anledning til å kommentere den konkrete pasientsaken, men departementet har fått en orientering fra Helse Sør-Øst RHF om tiltak som nå settes i verk for å sikre at pasienter får tilbud om behandling innen fastsatt frist.
Helse Sør-Øst opplyser at det er riktig at det ikke har vært noen tradisjon for samarbeid på tvers av DPS-områdene, men at dette nå er endret slik at divisjonens DPSer er tilgjengelig for hele Sykehuset Innlandet. Fastleger og avtalespesialister søker ofte sine pasienter til et bestemt DPS, oftest til det DPS som pasienten bostedsmessig tilhører. Dersom dette DPSet ser at de ikke har kapasitet til å gi tilbud om nødvendig helsehjelp innen fristen, forsikrer Sykehuset Innlandet HF at innsøkende lege og deres pasienter kan regne med at DPSet tar initiativ til å formidle søknaden til annet DPS, ifølge Helse Sør-Øst RHF.
Når det gjelder avisoppslaget om ventetid på 19 måneder, opplyser Helse Sør-Øst at Sykehuset Innlandet HF følger opp denne saken særskilt med tanke på å vurdere svikt og avvik.
Generelt vil pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp komme til behandling uten ventetid. For øvrig legges prioriteringsveilederne til grunn ved vurdering av maksimal ventetid ved ulike diagnoser. Etter pasientrettighetsloven skal det foretas en vurdering av rett til nødvendig helsehjelp og maksimal ventetid for behandling innen maksimum 30 dager. For barn og unge opp til 23 år, gjelder ventetidsgarantien innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Dette innebærer at vurderingene skal finne sted innen 10 dager etter at henvisning er mottatt, og at ingen med rett til nødvendig helsehjelp skal vente lenger på behandling enn 65 virkedager. Ved spørsmål om behovet for øyeblikkelig hjelp og vurdering av maksimal ventetid, er selvmordsfare et sentralt vurderingstema.
Dersom en pasient ikke har mottatt behandling innen den maksimalt fastsatte ventetiden, vil dette være et fristbrudd. Pasienten kan melde fristbruddet til HELFO, som da finner et alternativt tilbud på helseforetakets regning. Erfaringsmessig viser det seg at de fleste pasientene velger å stå på fortsatt venteliste ved sitt DPS, fremfor å henvende seg til HELFO.
Andel fristbrudd er tatt inn som styringsparameter i oppdragsdokumentet for 2011, og målet er 0 % fristbrudd. Helse Sør-Øst opplyser at dette er tatt inn i oppdrag og bestilling til alle helseforetak. Oppfølgingen av målene skjer gjennom løpende rapportering, og blir forelagt styret i måneds- og tertialrapport og i årlig melding. Det skal også inngå i løpende og rapportert risikovurdering i foretaksgruppen. Sykehuset Innlandet HF arbeider systematisk for å få ned antall fristbrudd, og Helse Sør-Øst opplyser at antallet for Innlandet HF er redusert fra 83 i januar til 28 i februar og 22 i mars i år.
Den kraftige økningen i antall henvisninger under og etter opptrappingsplanen for psykisk helse, har gitt helseforetakene en utfordring når det gjelder å overholde regelverket knyttet til maksimale frister for vurdering og behandling. Dette er ikke tilstrekkelig grunn til ikke å overholde reglene, og jeg forventer at styringssignalene lojalt blir fulgt opp av de regionale helseforetakene. Stortinget vil bli holdt orientert om utviklingen på området.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Svar