Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til finansministeren

Spørsmål

Per Roar Bredvold (FrP): I grensefylket Hedmark har antall konkurser fortsatt å stige også godt inn i 2011. Mye av dette kan skyldes økt grensehandel.
Hvordan vil statsråden bidra til å snu en negativ utvikling slik at flest mulig arbeidsplasser forblir i Norge?

Svar

Sigbjørn Johnsen: Ifølge Statistisk sentralbyrås grensehandelsundersøkelse handlet nordmenn for 10,5 mrd. kroner i forbindelse med dagsturer til utlandet i 2010. Dette tilsvarte 1,0 prosent av husholdningenes samlede konsum i 2010. I følge undersøkelsen har andelen ligget stabilt rundt 1 prosent siden 2004. Andelen av denne grensehandelen fra personer bosatt i Hedmark og Oppland har også ligget forholdsvis stabilt i samme periode, på drøyt 10 prosent. Statistisk sentralbyrås grensehandelsundersøkelse er en utvalgsundersøkelse, og det knytter seg betydelig usikkerhet til mer detaljerte tall. Tallene tyder likevel på at det ikke har skjedd store endringer i grensehandelens andel av husholdningenes forbruk fra 2004 til 2010, verken for landet som helhet eller for fylkene Hedmark og Oppland.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall åpnede konkurser i Norge falt med 11,5 fra 2009 til 2010. I Hedmark falt antall åpnede konkurser med 23 prosent i samme
periode. For landet som helhet falt antall åpnede konkurser med 3 prosent i første kvartal i år fra tilsvarende periode i fjor, mens det var en viss økning i Hedmark. Tallene synes likevel ikke å tegne et spesielt ugunstig bilde av utviklingen i antall konkurser siden 2009, verken for landet som helhet eller for Hedmark. Uansett synes det ikke å være noen klar sammenheng mellom utviklingen i grensehandelen og antallet konkurser.
Grensehandelen mellom Norge og Sverige påvirkes i første rekke av prisforskjeller og av forskjeller i vareutvalg. Det relative prisnivået mellom Norge og Sverige påvirkes både av det generelle lønns- og kostnadsnivået i landet og av ulikheter i skatter og avgifter. Avgiftene på typiske grensehandelsvarer som alkohol og tobakk, skal bidra til redusert forbruk av helseskadelige varer og i tillegg sikre statlige inntekter. Samtidig må ikke avgiftsnivået bli så høyt at negative og utilsiktede virkninger på illegalt forbruk og grensehandel blir for store. Også tollvernet på jordbruksprodukter har stor betydning for prisforskjeller på matvarer mellom Norge og Sverige. Videre vil endringer i valutakursen kunne gi opphav til prisforskjeller på kort sikt. Fra mai 2010 til mai 2011 har svenske kroner styrket seg mot norske kroner.
Det er for øvrig viktig å merke seg at handel over landegrensene, herunder grensehandel også har positive virkninger fordi det bidrar til økt konkurranse og effektivitet som er til fordel for forbrukerne gjennom lavere priser og bedre vareutvalg.
Regjeringen er opptatt av at vi skal ha et sterkt næringsliv med trygge arbeidsplasser. Derfor er det viktig at vi holder orden på økonomien. Under finanskrisen og det internasjonale økonomiske tilbakeslaget var hovedoppgaven for den økonomiske politikken å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten lav. Det har vi lyktes godt med. Siden sommeren 2009 har det igjen vært vekst i norsk økonomi. Sysselsettingen har tatt seg opp, og arbeidsledigheten har begynt å falle. Ledigheten utgjør nå ned mot 3 pst. av arbeidsstyrken. Dette er klart lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene og til dels svært langt under nivåene i andre industriland. Utfordringen framover er å ta vare på disse gode resultatene.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til finansministeren

Spørsmål

Svar