Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:1479 (2010-2011)
Innlevert: 25.05.2011
Sendt: 26.05.2011
Besvart: 01.06.2011 av justisminister Knut Storberget

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): Når vil statsråden ta initiativ til å endre dagens regelverk, slik at både norske og utenlandske søkere underlegges samme krav til fremleggelse av politiattest ved søknad om stillinger som omfatter kontakt med barn og unge?

Begrunnelse

Undertegnede viser til at for å kunne arbeide i barnehage og skole må man i dag vise politiattest på at man ikke er siktet eller dømt for seksuelle overgrep mot barn, noe som er en viktig trygghet for barn og foreldre. Selv om en politiattest ikke gir et komplett bilde av et menneske er det like fullt et viktig bidrag i kartleggingen av en søkers skikkethet, og det er derfor viktig å ha en slik obligatorisk ordning for søkere til den type stillinger.
Det finnes imidlertid et stort unntak fra denne bestemmelsen. Utenlandske statsborgere har full mulighet til å søke på samme type stillinger, men uten å være underlagt samme plikt som nordmenn til å fremlegge politiattest. Undertegnede mener dette gir inntrykk av å være en urimelig forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet, og ønsker med dette å rette fokus på rimeligheten i at det eksisterer to sett med regler for disse søkerne: Ett sett for nordmenn, og ett sett for utlendinger.
Fra departementet argumenteres det med at ikke alle utenlandske politiattester er like tilgjengelige eller utfyllende, men det bør her stilles spørsmålstegn ved relevansen av dette argumentet. Til grunn for alle oppgaver knyttet til barn og unge, må hensynet til barn og unges trygghet komme først. I spørsmålet om politiattester bør det naturlige utfallet være at søkere uten gyldig politiattest som viser skikkethet, avvises på bakgrunn av hensynet til barn og unges trygghet i hverdagen - enten søkeren er norsk eller ikke.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Innledningsvis vil jeg vise til at vandelskontroll alene ikke vil gi en garanti for at en person er egnet eller skikket til en stilling. I forbindelse med tilsettelser er det derfor viktig at alminnelige kontrollrutiner opprettholdes.
Spørsmål knyttet til utenlandske statsborgere og politiattester er i dag ikke lovregulert. Det er nettopp derfor jeg var opptatt av at disse spørsmålene ble avklart i forbindelse med vedtakelsen av den nye politiregisterloven. En enstemmig justiskomité anbefalte vedtagelse av loven jfr. Innst. 139 L (2009-2010). Politiregisterloven ble av et enstemmig Storting vedtatt 11. mars 2010.
Den nye politiregisterloven vil ikke innebære realitetsendringer i forhold til gjeldende praksis, men den klargjør rettstilstanden på dette område. I § 36 første ledd nr. 1 defineres begrepet ”politiattest”, og med politiattest menes norsk politiattest. Det fremgår videre av bestemmelsen at politiattest utstedt i annet EØS-land likestilles med norsk politiattest. Denne bestemmelsen må ses i sammenheng med § 36 siste ledd, hvoretter det i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov kan fastsettes krav om botid i Norge dersom det ikke kan fremlegges attest som nevnt i bestemmelsens første ledd nr. 1. Et slikt krav om botid vil ikke kunne innføres for EØS-borgere grunnet det generelle forbudet mot diskriminering av EØS-borgere.
Det betyr at de ulike fagdepartementene må vurdere om de innenfor sine ansvarsområder ønsker å innføre en slik botid, og hvor lenge den skal vare. I forskriften til politiregisterloven vil det bli gitt utfyllende bestemmelser om innhenting av politiattest fra utenlandske borgere.
Som det fremgår vil det derfor heller ikke etter iverksettingen av politiregisterloven bli slik at utenlandske statsborger kan avkreves politiattest. Unntak gjelder bare dersom det er oppstilt et krav om botid, idet EØS-borgere da vil kunne fremlegge politiattest fra sine respektive hjemland.
Som det fremgår av proposisjonen til politiregisterloven medfører vandelskontroll av utenlandske statsborgere en rekke problemer som er vanskelig å løse. Dette skyldes flere årsaker, og jeg finner her grunn til å nevne noen av disse. For det første vil utlevering av politiattester alltid følge reglene i det land vedkommende kommer fra, slik at man i norsk lov ikke kan pålegge fremleggelse av utenlandske politiattester. Dernest finnes det en rekke land, som enten ikke har en slik ordning eller som ikke utleverer slike attester. Videre vil man heller ikke kunne forvente at en asylsøker tar kontakt med politiet i hjemlandet for å be om politiattest.
I tillegg til disse grunnleggende vanskelighetene kan det oppstå ytterligere problemer selv om det fremlegges en utenlandsk politiattest. For det første kan forholdene i angjeldende land være av en slik art at den fremlagte attesten ikke fremstår med tilstrekkelig troverdighet. Dernest kan det være problematisk å kartlegge det reelle innholdet i attesten og å konvertere den til norske forhold. Typisk kan det være vanskelig å klarlegge hva en slik attest viser og hva som er utelatt, hvilket gjerningsinnhold det aktuelle straffebudet omfatter og hva som er kriminalisert i de ulike land mv. De sistnevnte forholdene kommer særlig på spissen i land utenfor EØS-området. Disse spørsmålene er for øvrig utførlig behandlet i punkt 12.2.6 i Ot.prp. nr. 108 (2008-2009).