Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1515 (2010-2011) Innlevert: 30.05.2011 Sendt: 30.05.2011 Besvart: 07.06.2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Torgeir Trældal (FrP): Veiledningshefte til SLF om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid har flere satser på produksjonstilskudd avhengig hvor mange dyr bonden har.Kan statsråden redegjøre for hvorfor man har så store forskjeller på tilskudd pr. dyr, og hvordan er man kommet frem til disse satsene?
Lars Peder Brekk: Produksjonstilskuddene i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid utgjør om lag 67 pst. av midlene over Jordbruksavtalen for 2011. Dette innebærer at utformingen av disse tilskuddsordningene er viktig for å oppnå målsettingene for norsk landbrukspolitikk. Et viktig virkemiddel i denne sammenheng er differensieringen av satsene for produksjonstilskuddene og avløsertilskudd ferie/fritid.Melkeproduksjon med et større antall dyr vil normalt ha skalafordeler framfor produksjon med en mindre besetning. Det er store kapitalkostnader knyttet til oppføring av anlegg for melkeproduksjon. Investeringskostnadene per dyreplass i driftsbygningene blir normalt vesentlig redusert ved økende besetningsstørrelse. Videre gir større driftsomfang normalt mulighet for et rasjonelt driftsopplegg med mindre arbeidsforbruk per liter produsert melk. Tilsvarende vil det også være skalafordeler ved større driftsomfang i de andre husdyrproduksjonene. Satsene for tilskudd pr. dyr og avløsertilskudd ferie/fritid er derfor differensiert for å jevne ut inntektsmulighetene per årsverk mellom ulike bruksstørrelser. Jeg mener det er viktig at vi fortsatt kompenserer mindre enheter for skalaulemper knyttet til å drive i mindre målestokk, for på denne måten å legge til rette for lønnsomhet for ulike størrelser av gårdsbruk.Satsene for tilskuddsordningene fastsettes etter forhandlinger mellom jordbruksavtalepartene. Forut for forhandlingene er det utarbeidet et omfattende og detaljert materiale fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) og fra tilskuddsforvalter Statens landbruksforvaltning. Før og under forhandlingene vurderes differensieringen av tilskuddssatsene spesielt ut fra BFJs grunnlagsmateriale og nye beregninger, foretatt av BFJs sekretariat på oppdrag fra avtalepartene, over utslagene på referansebrukene av ulike satsnivåer i tilskuddsordningene.I tillegg til redegjørelsen over vil jeg for øvrig vise til den årlige proposisjonen om jordbruksoppgjøret, som gir en detaljert beskrivelse av både mål, resultater og utforming av tilskuddsordningene over jordbruksavtalen.