Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1462 (2010-2011)
Innlevert: 23.05.2011
Sendt: 24.05.2011
Besvart: 07.06.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Fylkesmannen skal utføre forvaltningsoppgaver, men det har utviklet seg en udemokratisk ukultur der embetet brukes til å sette lokaldemokratiet på sidelinjen. Fylkesmennene i Telemark og Buskerud ønsker å rive hytter og stenge veier i en randsone til Hardangervidda, og det begrunnes med et ønske om å få villreinen tilbake på Luftsjåtangen. Det har nå kommet frem at embetsverket kan ha manipulert en forskningsrapport fra NINA for å få faglig belegg for sitt syn.
Vil statsråden granske disse alvorlige påstandene?

Begrunnelse

Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har laget en rapport om villreinens bruk av fjellområdet Lufsjåtangen ved Hardangervidda. Det har i ettertid dukket opp påstander om at fylkesmennenes miljøvernavdelinger har diktert hva konklusjonen i NINAs rapport skulle være. Saken har vært omtalt i blant annet Nationen 23. mai og 16. mai 2011. Lokaldemokratiet er allerede under kraftig press fra fylkesmennene, og dersom påstandene om fusk viser seg å stemme, vil dette ytterligere underbygge inntrykket som har festet seg om at fylkesmennene og regjeringen ikke forholder seg til demokratiske spilleregler.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Rapporten som representanten sikter til, er Norsk institutt for naturforsknings rapport 412: ”Lufsjåtangen og Dagalitangen på Hardangervidda. Kunnskap og utfordringer i høve til villreintrekk og menneskeleg arealbruk”. Oppdragsgiver for rapporten har vært Buskerud fylkeskommune, som har ønsket å få utført en villreinfaglig utredning om Lufsjåtangen og Dagalitangen i forbindelse med arbeidet med en regional plan for Hardangervidda.
Oppdraget til Norsk institutt for naturforskning har vært å klarlegge blant annet følgende problemstillinger:

- Hva betyr Lufsjåtangen og Dagalitangen som deler av leveområdet for villreinen på Hardangervidda ut fra naturgitte forhold?
- Hva er avgrensende faktorer for villreinens bruk av tangene?
- Hvilke tiltak må eventuelt iverksettes for at området skal bli bedre tilgjengelig for villreinen?

Rapporten peker blant annet på at Lufsjåtangen og Dagalitangen har betydelige vinterbeiteressurser som reinen kan benytte når snøforholdene eller nedbeitingsgraden i de sentrale delene av Hardangervidda fører til næringsstress hos dyrene. Rapporten peker videre på at det omkring tangehalsene er et inngreps- og aktivitetsbilde som sterkt hemmer eller reduserer funksjonaliteten til villreinens trekkorridorer ut mot de sentrale tangefjellene. Det framgår også av rapporten at ”tilrettelegging for ein framleis bruk for villreinen føreset mellom anna stopp i utbygginga over Imingfjell og at vegen held fram med å vere vinterstengd”.
Rapporten er en av flere utredninger som er gjennomført for å framskaffe bakgrunnskunnskap i forbindelse med det regionale planarbeidet på Hardangervidda. Arbeidet med den regionale planen for Hardangervidda er organisert som et prosjekt i regi av de tre berørte fylkeskommunene med sekretariat i Buskerud fylkeskommune. Planarbeidet pågår ennå. Et planforslag har vært på høring og offentlig ettersyn i første halvår i år.
Jeg har full tillit både til fylkesmennene når det gjelder deres arbeid med å gi innspill til den aktuelle planprosessen, og til Norsk institutt for naturforsknings integritet i forbindelse med utredningsoppdrag.