Begrunnelse

Det er satt klare mål for når transportsektoren skal være universelt utformet.
Det er imidlertid også viktig at det settes mål for når mindre hindringer vil bli fjernet siden dette er lite kostnadskrevende og kan gjøres raskt.
Svært mange mennesker i det norske samfunn er avhengig av at tilgjengeligheten er slik at de fritt kan bevege seg rimelig ubesværet mellom hjem, skole, fritid og arbeidsplass.
Svært mange tiltak kan gjennomføres uten store kostnader.
I sak meldt til diskriminerings og tilgjengelighetsombudet i januar 2010 mener klager at manglende merking av trapper ved 4 konkrete stasjonsområder er brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Saken gjelder både jernbaneverket og Ruter. I svar til ombudet mener Jernbaneverket det vil medføre uforholdsmessige store kostnader å merke trapper korrekt for alle stasjoner.
I undersøkelse gjort av Synovate går det frem at ca 685.000 nordmenn per år har uhell i forbindelse med trapper og trinn. 160.000 nordmenn hadde uhell i forbindelse med glassflater siste 12 måneder før undersøkelsen. I følge undersøkelsen til Synovate fører uhell i forbindelse med bygningsmessig utforming til mange alvorlige skader hvert år, et eksempel er 90.000 bruddskader.
I følge selskapet Vista utredning koster uhell i forbindelse med bygningsmessig utforming samfunnet 9 milliarder kr per år. Selskapet viser at en betydelig andel av skadene kan forebygges gjennom å fjerne mindre hindringer.
I følge Dr. ing. Jonny Nersveen har bygg i Norge en utforming som er uttilstrekkelige for om lag 1 mill. eldre og synshemmede.
Norges Blindeforbund fremholder at synshemmede og eldre møter store utfordringer med å orientere seg i bygg og uteområder pga utformingen og at dette også fører til mange uhell og skader. 2 av 3 synshemmede må ofte eller alltid ha hjelp for å finne frem i publikumsbygg. Feil utformede informasjonsskilt, problemer med motlys, for dårlig kunstig belysning, for lite kontrastfarger, lite bruk av ledelinjer og manglende merking av trapper og glassflater er det synshemmede sier er de største manglene.
Blindeforbundet fremholder at dette er mangler som kan rettes uten de store kostnadene samtidig som det også ligger stor samfunnsøkonomisk gevinst ved at skader hindres.
Blindeforbundet stiller seg uforstående til at jernbaneverket mener det vil medføre uforholdsmessig store kostnader å merke trapper ved norske jernbanestasjoner.