Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1452 (2010-2011)
Innlevert: 23.05.2011
Sendt: 24.05.2011
Rette vedkommende: Miljø- og utviklingsministeren
Besvart: 31.05.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Forvaltningen av havbruksnæringen har i den senere tid vært meget konfliktfylt.
Mener statsråden det er akseptabelt at offentlig forvaltning kan unnlate å besvare henvendelser med henvisning til at spørrer "stort sett" kan få alle svar andre steder, at offentlig forvaltning kan avvise spørrere med henvisning til at "man trenger ikke være venner med alle", og mener statsråden "forsoningskonferansen" faktisk har gitt resultater eller vil statsråden ta nye grep for å sikre at næringen møtes profesjonelt?

Begrunnelse

Ifølge Dagens Næringsliv 18. mai 2011 skrev FHL i mars i fjor et brev til Direktoratet for naturforvaltning, der de blant annet ba om dokumentasjon og grunnlagsdata for hver enkelt lakseelv. Ni måneder senere, etter purring, ble henvendelsen besvart. Et nytt brev FHL sendte kort tid etter, der de ba om mer informasjon, er ennå ikke besvart.
FHL har klaget saken inn for Miljøverndepartementet.
I Dagens Næringsliv fremkommer blant annet dette:

"Seksjonssjef Raol Biernach i Direktoratet for naturforvaltning mener FHL stort sett ville fått de svarene de ville om organisasjonen hadde lest de årlige rapportene til Vitenskapelig råd for lakseforvaltning."

Og videre:

"Vi prøver å ha et profesjonelt forhold til alle næringsaktører, men man trenger ikke være venner med alle."

Det konfliktfylte forholdet har vært kritisert, og undertegnede oppfatter at statsråden og departementets svar på dette særlig har vært å sørge for "forsoning".
Jeg viser blant annet til kunnskapsseminaret om villaks og oppdrettslaks torsdag 2. desember.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Innledningsvis vil jeg vise til at miljøinformasjonsloven plikter forvaltningsorganer til å ha overordnet miljøinformasjon som er relevant i forhold til egne ansvarsområder og funksjoner, og å gjøre denne informasjonen allment tilgjengelig. Organet bestemmer ut fra hensynet til forsvarlig saksbehandling hvordan slik informasjon skal gjøres kjent. Miljøinformasjon kan for eksempel gis i form av brev eller elektroniske dokumenter, mens det ikke er nødvendig å gi kopi av format og versjoner av informasjonen som er alminnelig tilgjengelig. Å henvise til informasjon som er alminnelig tilgjengelig kan derfor være en av flere måter for å oppfylle forpliktelser som følger av miljøinformasjonsloven.
Uten å ta stilling til om Direktoratet for naturforvaltning i denne konkrete saken har oppfylt sin informasjons- og veiledningsplikt, vil jeg vise til at kunnskapsgrunnlaget som direktoratet legger til grunn i forvaltningen av villaksen i all hovedsak er allment tilgjengelig gjennom direktoratets hjemmesider (www.dirnat.no), og på nettstedet www.miljostatus.no som driftes av miljødirektoratene. Miljøstatus er et veletablert nettsted som i en årrekke har gitt den nyeste informasjonen om miljøets tilstand til offentlig forvaltning, nærings- og interesseorganisasjoner og andre. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning sine årlige statusrapporter for villaksen som inneholder den mest omfattende sammenstillingen av den kunnskapen som finnes om villaks i Norge er også tilgjengelig via lenker fra dette nettstedet.
Saksbehandlingsrutinene hos Direktoratet for naturforvaltning styres selvsagt ikke av hvilke relasjoner man har til ulike organisasjoner og interessegrupper. Hos Direktoratet for naturforvaltning, som i miljøforvaltningen for øvrig, behandles sakene fortløpende. Avhengig av sakens karakter og arbeidsomfang kan saksbehandlingstiden likevel variere fra sak til sak. Det er ikke akseptabelt at det tar ni måneder å besvare et brev. Også hvis svaret er at det vil ta tid å undersøke det som etterspørres eller at etaten ikke kjenner svaret på spørsmålet bør det raskt gjøres oppmerksom på dette. I et møte med Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening i februar 2011 har Direktoratet for naturforvaltning forøvrig beklaget saksbehandlingstiden og gitt en forklaring på årsakene til dette. Saken er nå påklaget av Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, og vil bli behandlet i Miljøverndepartementet.
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening har selvsagt krav på så rask og god service fra offentlige etater som overhode mulig. Samtidig påligger det også foreningen et stort ansvar for at norsk havbruksnæring vesentlig reduserer sin miljøpåvirkning på omgivelsene. Jeg har i gjentatte møter med havbruksnæringen bedt dem om å bruke alle sine krefter og evner på å handle i miljøets tjeneste og redusere tidsbruken på unnskyldninger for å ikke ta tak i problemene nå.