Svar
Anne-Grete Strøm-Erichsen: Som representanten er kjent med, har Akershus universitetssykehus HF (Ahus) fra
1. januar 2011 overtatt ansvaret fra Oslo universitetssykehus HF (OUS) for et pasientgrunnlag bestående av ca 160 000 innbyggere fra Alna bydel i Oslo og Follo-kommunene. Dette krever økte budsjettrammer og flere ansatte ved Ahus, og tilsvarende reduserte budsjettrammer og ansatte ved OUS. Helse Sør-Øst RHF har som en konsekvens av dette satt krav om at OUS må gjøre tilpasninger i sitt kostnadsnivå. Ledelsen i Helse Sør-Øst RHF er tydelige på at det ikke er foretatt kutt i budsjettrammene til OUS utover det som naturlig følger av at et pasientgrunnlag på 160 000 er overført fra OUS til Ahus.
At endringene i pasientgrunnlaget medfører endringer også i ressursene til OUS og Ahus, har lenge vært kjent for samtlige helseforetak i Helse Sør-Øst. I november 2010 vedtok styret i OUS et budsjett for 2011 der redusert budsjettramme etter overføring til Ahus og Vestre Viken HF ble stadfestet. OUS har et totalbudsjett i 2011 på om lag 17 mrd. kroner. Av dette vurderte og anslo styret i OUS tidlig i prosessen en resultatrisiko på om lag 600 mill. kroner for 2011. Denne utfordringen er løst ved at OUS er tilført 225 mill. kroner i økte bevilgninger, og det er åpnet for at OUS i tillegg kan gå med underskudd på inntil 400 mill. kroner i 2011. Samlet har Helse Sør-Øst i 2010-2011 bidratt med til sammen 1,2 mrd. kroner til OUS i form av særskilte bevilgninger til drift og investeringer og mulighet til å gå med underskudd som følge av de pågående omstillingene ved helseforetaket. Dersom OUS forbruker flere ressurser enn det de gjennom objektive kriterier er tildelt, vil øvrige helseforetak i Helse Sør-Øst bli skadelidende. Dette mener jeg må unngås i det de positive resultatene som preger flertallet av de andre helseforetakene i Helse Sør-Øst er viktige å ta vare på, og det er viktig at disse videreføres.
Det er i hovedstadsområdet flere leger, flere sykepleiere, større areal og mer penger til å behandle pasienter enn det har vært noen gang i historien. OUS vil i en overgangsperiode motta mer enn det en normal fordeling mellom de ulike delene av Norge skulle tilsi, men det er viktig at det skjer en omstilling slik at forbruket blir i tråd med tilgjengelige ressurser. Av eksempler på områder som mottar mer enn normal fordeling, kan nevnes tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Oslo-området. Her ligger basisbevilgning per innbygger 30-35 pst. over de andre helseforetakene i Helse Sør-Øst. For psykisk helse ligger Oslo sykehusområde 20 pst. over gjennomsnittet i regionen.
Ledelsen i Helse Sør-Øst RHF er klar på at OUS må holde seg innenfor den budsjettrammen som er satt, og at det er helt nødvendig at helseforetaket kommer i gang med omstillinger i driften og tilpasser sitt kostnadsnivå til det pasientgrunnlaget de har ansvaret for. De innsparinger i driften som sykehuset nå står overfor, 500 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 2011, er ikke ytterligere kutt i budsjettrammen til OUS, men en direkte konsekvens av at OUS ikke har tilpasset den løpende driften til de endringer i pasientgrunnlaget som lenge har vært varslet. Et redusert pasientgrunnlag ved OUS innebærer en reduksjon på 30 pst. i OUS sine lokalsykehusfunksjoner og en nedgang i samlet aktivitet ved OUS tilsvarende 1,7 mrd. kroner (10 pst.) i reduserte inntekter. OUS må tilpasse driften til de gjeldende forutsetningene – på lik linje med resten av landets helseforetak.
Når det gjelder investeringer i tilknytning til infeksjonsavdelingen ved Aker sykehus og IKT-prosjektet ved OUS, opplyser Helse Sør-Øst RHF at beslutningen om å etablere en ny infeksjonspost ved Aker sykehus ble gjort av styret for Aker sykehus den 24. mai 2007. Da Oslo universitetssykehus HF ble dannet gjennom samling av Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Ullevål sykehus og Aker sykehus den 1. januar 2009, ble alle prosjekter der dette var mulig stoppet, i påvente av hva som ville bli fremtiden for Aker sykehus.
En av grunnene til sammenslåingen er at OUS fremover skal bli enda bedre til å investere i de rette tingene for å få god pasientbehandling og ressursutnyttelse. Slik det er per i dag, vurderer fagmiljøet at kapasiteten for isolater (infeksjonsposter) er god i hovedstadsområdet, og infeksjonsposten på Aker sykehus fungerer derfor som en reservekapasitet. Den kan på kort varsel igjen tas i bruk til sitt opprinnelige formål dersom behovet oppstår. Per i dag brukes arealet som sengepost for akuttgeriatriske pasienter.
Helse Sør-Øst RHF og OUS har forsikret meg om at de gjør det de kan for å bruke de investeringene som er gjort ved Aker sykehus på best mulig måte for pasienter og ansatte. Jeg er informert om at Helse Sør-Øst RHF og OUS viderefører et godt og forpliktende samarbeid med Oslo kommune for videre planlegging og konkretisering av Aker sykehus som samhandlingsarena. En forutsetning etter overføringen av pasientgrunnlaget til Ahus er at deler av frigjorte arealer ved Aker sykehus skal brukes til en samhandlingsarena mellom sykehusene i hovedstadsområdet og Oslo kommune.
Når det gjelder IKT-prosjektet ved OUS, går jeg ut i fra at det er prosjektet med felles klinisk arbeidsflate ved OUS som representanten viser til. Den 28. april 2011 besluttet styret i OUS å stanse videre kjøp fra Logica. Jeg er informert om at ledelsen i Helse Sør-Øst RHF vil se nærmere på saken, og at de i denne forbindelsen vil gjennomgå saksdokumentene og OUS sin begrunnelse for å stanse arbeidet. Helse Sør-Øst er ansvarlig for rammeavtalen som OUS har gjort avrop på, og vil vurdere om beslutningen i OUS eventuelt har noen betydning for den regionale avtalen. Helse Sør-Øst RHF har informert meg om at arbeidet med utvikling og innføring av klinisk arbeidsflate ikke på noe tidspunkt har satt pasientsikkerheten i fare, og at en midlertidig løsning er opprettet for å sikre tilgang til klinisk informasjon fra de ulike systemene på tvers av de forskjellige lokasjonene.
Jeg er i tett dialog med Helse Sør-Øst RHF for å forsikre meg om at pasienttilbudet i hovedstadsområdet ikke påvirkes negativt verken av omstillingene som en følge av hovedstadsprosessen eller samhandlingsreformen.