Skriftlig spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1422 (2010-2011)
Innlevert: 13.05.2011
Sendt: 16.05.2011
Besvart: 27.05.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Øyvind Håbrekke (KrF)

Spørsmål

Øyvind Håbrekke (KrF): NRK melder i dag at Norsk Folkehjelp frykter at mindreårige asylsøkere ikke får den hjelpen de trenger og har rett til fordi vergene ikke får god nok opplæring.
Hva gjør statsråden for å sikre at alle enslige mindreårige asylsøkere får tildelt verger, og hva gjøres for å sikre tilstrekkelig opplæring og oppfølging for vergene?

Begrunnelse

Ifølge NRK frykter Norsk Folkehjelp at mindreårige asylsøkere kan miste hjelp fordi vergene dere ikke har fått opplæring. I dag er det ingen formelle krav til opplæring av verger. Bare ti prosent av 1300 verger har gått på 12-timers kurs. 30 prosent fikk informasjon via brosjyre eller i samtale med overformynderen, i følge TNS gallup som har utført en undersøkelse på vegne av Norsk Folkehjelp.
Norsk Folkehjelp har utarbeidet en modell for en landsdekkende vergeordning, som går på rekruttering, opplæring og oppfølging. KrF har tidligere bedt regjeringen vurdere dialog og samarbeid med Norsk Folkehjelp slik at organisasjonens erfaring og kompetanse dras nytte av.
Det vises i denne sammenheng til spørretimespørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) om å ta initiativ til en landsdekkende vergeordning for enslige, mindreårige asylsøkere, besvart 17.03.2010 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Innledningsvis ønsker jeg å gjøre oppmerksom på at det er Justisdepartementet som har ansvar for vergemålsloven, og jeg har derfor vært i kontakt med justisministeren ved utarbeidelsen av dette svaret.

Justisministeren sier:

”I henhold til gjeldende vergemålslov skal det oppnevnes verger for personer under 18 år som ikke har foreldre. Når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger er det ofte usikkert om de har foreldre i live eller ikke, og det blir derfor hovedsakelig oppnevnt hjelpeverge for den mindreårige. Det er overformynderiet i den kommune hvor de enslige mindreårige asylsøkerne og flyktningene bor som har ansvar for å oppnevne verge, jf vergemålsloven § 11 sammenholdt med § 13. Oppnevningen skal skje snarest mulig, og helst senest innen en uke etter at den mindreårige har kommet til landet. Overformynderiet i hver nye kommune barnet oppholder seg i, skal oppnevne (ny) verge.
Erfaring viser imidlertid at det i noen kommuner kan være utfordrende å rekruttere verger/hjelpeverger. For å avhjelpe dette, innførte Justisdepartementet fra 1. juli 2009 et eget kommunalt tilskudd for avlønning av verger for enslige mindreårige asylsøkere i transittfasen. Videre har Utlendingsdirektoratet en avtale med Norsk Folkehjelp om rekruttering og opplæring av verger for enslige mindreårige, primært i transittfasen men også etter dette.
Overformynderiet har en veiledningsplikt i forhold til vergene og en slik veiledning bør gis fortløpende. I begynnelsen vil veiledningen oftest ha karakter av opplæring, og et personlig møte anbefales. I tillegg bør overformynderiet være tilgjengelig for bistand i vanskelige saker.
Justisdepartementet har utarbeidet en relativt omfattende veiledning til verger for enslige mindreårige asylsøkere, som vi antar gir den informasjonen vergen trenger for å kunne utføre vervet på en god måte. I denne forbindelsen kan det være hensiktsmessig å minne om at vergens oppgave er å bistå ”opp til normalnivået”, og ikke på et spesialistnivå. Vergen skal kontakte spesialister ved behov, eksempelvis har den mindreårige rett til advokat som skal bistå i asylsaken. Vergen skal heller ikke være omsorgsperson for den mindreårige asylsøkeren. I utgangspunktet burde det derfor ikke være påkrevet med egne kurs for verger. Jeg vil likevel understreke at de kursene som Norsk folkehjelp holder i dag, er verdifulle og nyttige.
Lov 28. november 1898 om umyndiggjørelse og lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige er gamle, og har bare i begrenset grad vært gjenstand for revisjon. Vergeordningen slik den fungerer i dag har dessuten klare svakheter. Det har derfor vært nødvendig med en grunnleggende gjennomgang og modernisering av denne lovgivningen for å bedre rettssikkerheten for dem som disse lovene tar sikte på å beskytte, og for å få mer hensiktsmessige og tidsmessige ordninger. Som oppfølging av Vergemålsutvalgets utredning NOU 2004:16 Vergemål er ny vergemålslov nå vedtatt, men er foreløpig ikke trådt i kraft. Av ny lov følger blant annet at ansvaret for verger overføres fra kommunene til fylkesmannsembetene. Den nye organiseringen er ment å bedre situasjonen på en rekke områder, også mht opplæring av vergene som representanten Haabrekke er opptatt av. Justisdepartementet arbeider for øvrig med egne regler som skal ivareta enslige mindreårige asylsøkeres særskilte behov for representasjon.
I påvente av at ny lov trer i kraft videreføres samarbeidet mellom Utlendingsdirektoratet og Norsk Folkehjelp, i tillegg til at vertskommuner for asylmottak får midler over Justisdepartements budsjett til å oppnevne, følge opp og eventuelt å godtgjøre verger. Vergeordningen for enslige mindreårige asylsøkere vil bli nærmere drøftet i Stortingsmeldingen om barn på flukt, som blir lagt frem til høsten.”

Enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år bor i egne mottak/avdelinger under utlendingsmyndighetenes forvaltningsansvar. Enslige mindreårige asylsøkere under 15 år får tilbud om opphold på et omsorgssenter underlagt statlig regional barnevernmyndighet jf barnevernlovens § 5A-1. Siden det er sistnevnte gruppe jeg har hovedansvar for, er mitt anliggende først og fremst å sørge for at omsorgssentrene utøver sine oppgaver etter intensjonene. Fra den enslige mindreårige kommer til Norge som asylsøker og til han eller hun er bosatt i en kommune, flytter barnet gjerne en eller flere ganger over kommunegrenser.
Omsorgssentrene samarbeider med overformynderiene og bistår med oppfølging og opplæring. Som eksempel kan nevnes at Bufetat, region øst har utarbeidet et informasjonsskriv for å tydeliggjøre overfor vergene hva som er etatens omsorgsoppgaver i asylsøkerperioden og ved bosetting eller retur. Videre har omsorgssentrene formaliserte møter med overformynderiene. For eksempel arrangerer overformynderiet faste samarbeidsmøter med verger og ansatte på Eidsvoll omsorgssenter. I Alstadhaug kommune har overformynderiet og Søvik omsorgssenter arrangert felles opplæring for verger tilknyttet omsorgssenteret. Det er viktig at omsorgssentrene støtter aktivt opp under vergefunksjonen, og forholdet mellom omsorgssentrene og verger er omtalt i Ot.prp. nr. 28 (2007-2008) Omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere inntil bosetting eller retur.