Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1415 (2010-2011) Innlevert: 13.05.2011 Sendt: 13.05.2011 Besvart: 20.05.2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa
Arne Sortevik (FrP): Regjeringen sier den satser på utvikling av kollektiv persontransport. I en del store byer og byområder satses det og vurderes satsing på skinnebaserte løsninger. Fordelene med jernbanebaserte løsninger er mange; ikke minst tilkobling med nasjonalt jernbanenett med de muligheter det gir.Har regjeringen en nasjonal strategi for slike skinnebaserte løsninger, og hva er begrunnelsen for en slik strategi evt. for ikke å ha en felles nasjonal strategi på dette viktige transportpolitiske område?
Magnhild Meltveit Kleppa: Ansvaret for investering i og drift av kollektivtransport er delt mellom staten og fylkeskommunene. Staten ved Samferdselsdepartementet har ansvaret for investering, drift og vedlikehold av det nasjonale jernbanenettet samt kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme persontransporttjenester med tog. Det nasjonale jernbanenettet er i Jernbaneloven definert som den infrastrukturen som er beregnet for person og/eller godstransport som forvaltes av staten v/Jernbaneverket. I tillegg har staten ansvaret for investering i og drift og vedlikehold av kollektivinfrastruktur på riksveger. Fylkeskommunene har ansvaret for drift av lokal og fylkesintern kollektivtransport, samt investering i tilhørende infrastruktur på fylkesveger samt investering i infrastruktur for lokal skinnegående kollektivtransport som ikke går på det nasjonale jernbanenettet. Etter forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått utvidet ansvar for investering og drift av kollektivinfrastruktur på fylkesvegnettet. Fylkeskommunene, i samarbeid med kommunene, har ansvaret for å vurdere hva slags kollektivtransport som er best egnet til å løse de konkrete fylkesinterne behovene innenfor gjeldende økonomiske rammer. Statens vegvesen og Jernbaneverket bør normalt trekkes inn i utredninger der ulike skinnebaserte transportteknologier vurderes opp mot moderne bussløsninger. Jeg har merket meg at i begrunnelsen for spørsmålet heter det bl.a. følgende: ”Fordelene med jernbanebaserte løsninger er mange; ikke minst tilkobling med nasjonalt jernbanenett med de muligheter det gir.” Til dette vil jeg bemerke at det har i enkelte sammenhenger vært arbeidet med planer for anlegg av bybaner hvor det statlige jernbanenettet som forvaltes av Jernbaneverket, er innbefattet i planarbeidet. Slik kombinert bruk av jernbanenettet og trikke-/bybanenettet blir ofte omtalt som ”kombibane”. Jernbaneverket har gjennomført mulighetsstudier for hvordan slik kombinert trafikk på det statlige jernbanenettet kan fungere. Et krav for å kunne legge til rette for kombibaneløsninger er at det statlige jernbanenettet som et minimum er bygget ut med dobbeltspor. Videre må det bl.a. være kompatible sikkerhetssystemer og andre kapasitetsmessige og tekniske krav må være harmonerte. Dette gir naturligvis ekstra kostnadskrav ved bygging og drifting av bybaner. Kombibaneløsninger setter bl.a. betydelig større krav til koordineringen av ruteplanleggingen og ved eventuelle avvik i togtrafikken vil det kunne gi betydelige forsinkelser som forplanter seg til bybanesystemet og vice versa. I et rent bybanesystem får ikke forsinkelser samme følgekonsekvenser fordi vognene kan kjøres tettere etter hverandre i siktavstand. På denne bakgrunn har Jernbaneverket så langt ikke funnet det tilrådelig å anbefale kombibaneløsninger knyttet til det statlige jernbanenettet. I forbindelse med Nasjonal transportplan 2014-2023 vil det bli vurdert om og på hvilken måte staten kan og bør bidra for å styrke satsingen på kollektivtransport.