Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1409 (2010-2011)
Innlevert: 12.05.2011
Sendt: 13.05.2011
Besvart: 25.05.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Laila Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Et barn blir hentet av barnevernet med makt på en brutal og nedverdigende måte fra sitt eget hjem hvor han følte seg trygg og fikk den omsorgen han trengte. Han har ikke blitt hørt i sin egen sak. Og for hver time og dag som går blir situasjonen verre for ham både psykisk og fysisk. Hvis en legger Menneskerettighetene til oss alle i bunn så kan man vel trygt si at her er det begått alvorlige brudd.
Stiller statsråden seg bak barnevernet i dens opptreden i saken?

Begrunnelse

Menneskerettigheter når det gjelder oss alle er viktig å ta på alvor. Når det gjelder barn så er det kanskje enda viktigere for de kan ikke alltid gjøre rede for seg og sine meninger. Og de er da ofte avhengig av andre talspersoner. I barnevernet bør en med stor aktsomhet nettopp være ydmyk og legge stor vekt på menneskerettigheter da de har med mange barn å gjøre som har ulike ståsteder i livet. ”De dyttet meg inn i bilen." "De holdt meg, mens jeg gren og gren." "Alt har bare blitt verre og verre. Jeg har vondt i magen hele tiden. Jeg lengter hjem til min mor og søsken." Jeg trenger hjelp." "Det er ingen som har spurt meg hva jeg ønsker og vil for det er det bare jeg som vet." Dette er direkte sitater fra en 12-årig gutt og hans opplevelser den siste tiden. Og om en ser dette opp mot menneskerettighetene i landet vårt så må en stille spørsmål om disse er fulgt i dette tilfellet. Jeg trodde at barnevernet når de griper inn så skulle dette skje fordi et barn virkelig trenger det samt gi det støtte og omsorg videre. Og at dette skal skje på den mest skånsomme og minst inngripende måten. Her ser en tydelig ut i fra en 12-årings opplevelser at så har ikke skjedd. Viser her til artikkel 8 EMK og Menneskerettighetsdomstolens praksis. Han er flyttet med makt på en brutal og nedverdigende måte fra sitt hjem hvor han følte seg trygg og fikk nødvendig omsorg. Når en også vet at en 12- åring snart 13 har rett både å utrykke sin egen mening og at denne mening bør tillegges betydelig vekt i saker som angår ham. Det er ikke rart at han føler seg rettsløs.
Og for hver dag og time som går blir han mer og mer psykisk og fysisk nedbrutt.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Jeg vil innledningsvis nevne at jeg ikke kan kommentere enkeltsaker, og kan derfor ikke uttale meg om barnevernets opptreden i denne konkret saken. Jeg vil imidlertid besvare representantens spørsmål på generelt grunnlag.
Barneverntjenestenes hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. I de fleste tilfeller blir dette gjort ved at barneverntjenesten utreder forholdene barnet lever under, og deretter setter i verk tiltak. De klart vanligste tiltakene er frivillige hjelpetiltak som settes inn i hjemmet, mens barnet fremdeles bor sammen med sine foreldre. Dersom barneverntjenesten kommer til at dette ikke er tilstrekkelig for at barnet skal få en tilfredsstillende omsorg, kan det fremmes forslag om omsorgsovertakelse for Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.
I gitte tilfeller, dersom det er fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, har barnevernet anledning til umiddelbart å ta barn fra foreldrene for en periode. I slike tilfeller skal barneverntjenesten opptre hensynsfullt og med varsomhet. Likevel kan det av og til være nødvendig å bruke makt, og i sjeldne tilfeller må barnevernet ha bistand av politiet.
Det følger av FNs barnekonvensjon at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnets meninger skal tillegges vekt. Prinsippet er nedfelt i barnevernloven, hvor det heter at barn som har fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelser som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Denne retten til å uttale seg før det tas avgjørelser vil ikke alltid kunne ivaretas når det fattes et akuttvedtak om å hente et barn ut av hjemmet for å beskytte det. I de etterfølgende vurderinger av hva som videre skal skje, skal barnet imidlertid gis anledning til å uttale seg.
Jeg er enig med representant Reiertsen i at det er viktig å respektere og overholde menneskerettighetene. Dette innebærer blant annet å respektere og ivareta barns rett til å bli hørt, og å respektere deres rett til å bevare sin identitet og familieforhold, jf artikkel 8 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Men menneskerettighetskonvensjonen anerkjenner at det i enkelte tilfeller er nødvendig både å handle mot barnets vilje, og å gripe inn i familiers privatsfære for å beskytte barn.