Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1387 (2010-2011)
Innlevert: 10.05.2011
Sendt: 11.05.2011
Besvart: 19.05.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Spørsmål

Torbjørn Røe Isaksen (H): Hvordan vil statsråden sikre at NAV har tilstrekkelig med midler, og tilstrekkelig med fleksibilitet, slik at lønnstilskuddsordningene kan være en forutsigbar ordning for arbeidsgivere som ønsker å bidra til å få flere inn i arbeidslivet?

Begrunnelse

Problemstillingen kan illustreres av et eksempel: Firmaet PeWe Entreprenør kontaktet Larvik kommune fordi de ønsket å ta inn et par unge personer som gjerne ville inn i arbeidslivet. Larvik kommune formidlet så to NAV-brukere som mottok hhv. arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad. De fikk begge praksis i firmaet. Arbeidsgiver har så ytret ønske om å ansette de to på sikt, men da knytte dem nærmere til seg gjennom at de mottar lønn fra firmaet som i sin tur mottar lønnstilskudd. NAV Larvik har vært positive, men har sett det som vanskelig å forplikte seg til mer enn et halvt år med lønnstilskudd. Det er etter arbeidsgivers mening en for kort periode. Resultatet kan bli at to unge mennesker som kunne kommet inn i arbeidslivet i stedet blir stående uten tilbud.
Spørsmålsstiller har mottatt flere henvendelser som kan tyde på at NAV mangler tilstrekkelig med midler – eller tilstrekkelig med fleksibilitet i sine budsjetter – til og virkelig utnytte forskjellige lønnstilskuddsordninger.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Arbeidsrettede tiltak er svært viktige virkemiddel Arbeids- og velferdsetaten har til rådighet for å få folk ut i eller tilbake til arbeidslivet. Tiltaksspekteret er vidt; fra lønnstilskuddsordninger ved ansettelse til ulike avklaringstiltak, praksisordninger og opplæringstiltak. Felles for alle tiltakene er at det lokale NAV-kontoret vurderer hva slags tiltak som er mest hensiktsmessig å tilby den enkelte. Hva som kan tilbys gjennom det enkelte NAV-kontor, er blant annet avhengig av mulighetene i det lokale arbeidsmarkedet, men vil også avhenge av arbeidssøkernes behov og av tilgjengelige ressurser.
Det enkelte NAV-kontoret må prioritere tiltaksbruken innenfor de rammene som følger av Stortingets årlige budsjettvedtak. Ofte vurderes tiltaksnivået på nytt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Nivået på arbeidsmarkedstiltak for helt ledige bør tilpasses ledighetsutviklingen, og må innrettes slik at en unngår konkurransevridning og fortrengning av ordinær arbeidskraft.
De arbeidsrettede tiltakene er tilbud til enkeltpersoner som har vanskeligheter med å komme i eller tilbake til arbeid, og ikke først og fremst et tilbud til arbeidsgivere eller tiltaksarrangører. Det er imidlertid viktig å tilrettelegge for at virksomhetene får tilstrekkelige insentiver til å bidra for å få flere i arbeid.
Muligheten for å yte lønnstilskudd er i tillegg til budsjettrammene, styrt av rammer som følger av regelverket. EUs regelverk om offentlig støtte, som Norge er bundet av gjennom EØS-avtalen. Det er tatt hensyn til i forskrift 11. desember 2008 nr. 1320 om arbeidsrettede tiltak mv. Her fremgår det at det kan gis inntil 50 prosent lønnstilskudd i maksimalt ett år, ved ansettelse av en som ellers ville ha problemer med å få ordinært arbeid. Dersom den ansatte har nedsatt arbeidsevne som hindrer han eller henne i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid, kan lønnstilskuddet gis med inntil 60 prosent av lønnen i maksimalt tre år. Størrelse og varighet vurderes helt konkret av NAV på grunnlag av en behovs- og arbeidsevnevurdering. Ordinære lønns- og arbeidsvilkår gis til deltakeren, men det er gitt hjemmel for midlertidig ansettelser i inntil ett år.
Når det gjelder personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne, pågår det i tillegg forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd, som kan gis når alternativet til ansettelse med lønnstilskudd, er uførepensjon. Tilskuddets størrelse og varighet skal vurderes hvert halvår av Arbeids- og velferdsetaten i samarbeid med virksomheten. Ved bedring av arbeidsevnen eller når andre tiltak vurderes som mer hensiktsmessig, skal tilskuddet reduseres eller falle bort. I tildelingsbrevet for 2011 fra departementet til Arbeids- og velferdsdirektoratet er det gitt rom for 2 500 tiltaksplasser til dette forsøket. Det er ikke aktuelt med en vesentlig ytterligere opptrapping før det er bestemt om dette skal bli en permanent ordning.