Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1374 (2010-2011) Innlevert: 06.05.2011 Sendt: 09.05.2011 Besvart: 13.05.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen
Ketil Solvik-Olsen (FrP): I svar på Dokument nr. 15:1163 (2010-2011) avviste finansministeren et bunnfradrag for småkraftverk ut fra frykt for skattemessige tilpasninger. I svar på Dokument nr. 15:1241 (2010-2011) avkrefter derimot olje- og energiministeren denne frykten, da NVEs konsesjonsbehandling vil forhindre slik oppstykking. Vil finansministeren se på problemstillingen i lys av olje- olje og energiministerens svar, slik at vi sikrer en optimal energihøsting fra de vannkraftverk som bygges?
Sigbjørn Johnsen: Det er det enkelte kraftverk som er beregningsenhet for grunnrenteinntekt. Begrepet kraftverk er nærmere presisert i skatteloven med tilhørende forskrift, herunder hva som skattemessig skal anses som ett eller flere kraftverk. Et vannkraftanlegg kan derfor i skattemessig forstand bestå av flere kraftverk, som hver for seg er beregningsenhet for grunnrenteskatt. Utbyggerne har mulighet til å endre inntak/uttak i vassdraget slik at utbyggingen i skattemessig forstand blir definert som et nytt kraftverk og derved kunne gi opphav til flere bunnfradrag. Det innebærer at selv om NVE regner det som samme kraftanlegg, kan det i skattemessig forstand regnes som et nytt kraftverk.Olje- og energiministeren har på prinsipielt grunnlag fastslått at ressursutnyttelse er et hensyn som inngår i en samlet avveining av de fordeler og ulemper som er knyttet til et vannkraftprosjekt. Dersom et kraftverk tilpasses nedre grense eller splittes opp i strid med optimal ressursutnyttelse, vil konsesjonsmyndigheten derfor måtte vurdere om det er grunnlag for å kunne gi konsesjon etter vassdragslovgivningen.Etter det Olje- og energidepartementet opplyser er det krevende og komplisert for konsesjonsmyndigheten å vurdere ressursutnyttelsen i enkeltsaker. Dersom det foretas skattemessige tilpasninger, ligger det i sakens natur at søker ikke vil opplyse om dette, men begrunne den konkrete prosjektutformingen på andre måter, for eksempel ved å vise til miljøvirkninger av et større prosjekt. NVE vil avslå søknader som åpenbart gir en dårlig ressursutnyttelse. Jeg leser ikke Olje- og energiministerens svar på spørsmål nr. 1241 dit hen at NVEs konsesjonsbehandling i alle tilfeller vil kunne stanse uheldige skattemessige tilpasninger dersom et bunnfradrag innføres. Det er dessuten flere argumenter mot et bunnfradrag i grunnrenteskatten på kraftverk. Grunnrenteskatten er utformet slik at den ikke skal påvirke selskapenes investeringsincentiver. Dette betyr at et prosjekt som for en investor er lønnsomt før skatt, også vil være lønnsomt etter grunnrenteskatt. Om man innfører et bunnfradrag for småkraftverk i grunnrenteskatten, vil man derfor ikke øke antallet lønnsomme utbyggingsprosjekter. De største skattelettelsene vil gå til kraftverk som er i grunnrenteskatteposisjon, og som derfor består av prosjekter som allerede har høy lønnsomhet etter skatt. Over tid kan et bunnfradrag også gi et betydelig provenytap for staten. Omfanget av provenytapet vil avhenge av hvordan bunnfradraget avgrenses. Som et eksempel viser jeg til Revidert nasjonalbudsjett 2008 der et forslag fra Småkraftforeninga ble anslått å føre til et provenytap på om lag 100 mill. kroner per år. For å unngå skattemessig motivert dimensjonering av kraftverk må den nedre grensen i grunnrenteskatten oppheves. Dette ville imidlertid ført til at småkraftverk som i dag ikke er omfattet av grunnrenteskatten, blir grunnrenteskattepliktige. Regjeringen har ikke planer om å endre den eksisterende grensen på 5 500 kVA eller å innføre bunnfradrag.