Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1350 (2010-2011)
Innlevert: 04.05.2011
Sendt: 05.05.2011
Besvart: 19.05.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Helse Vest vil ikke prioritere Hudpoliklinikken i Nordhordland når dagens avtalespesialist går av med pensjon om kort tid. Poliklinikken har vært drevet i flere tiår og har gitt et godt og viktig behandlingstilbud, ikke minst til kronisk syke. Behandlingen inneholder bl.a. lysbehandling, saltvannsbad, tjærebehandling mm. Pasientgrunnlaget er hele 90 000 innbyggere fra Nordhordlandskommunene, Åsane og Arna bydeler i Bergen, og søndre deler av Sogn.
Hva vil statsråden gjøre for å opprettholde poliklinikken?

Begrunnelse

Det er stor etterspørsel etter dette tilbudet, og til tider har det vært lange ventelister. Også Haukeland Sykehus henviser pasienter til Hudpoliklinikken i Knarvik. Nå har Helse Vest besluttet at pasientene skal få sin behandling i poliklinikken på Haukeland Sykehus.
Både pasienter, befolkning og lokalpolitikere reagerer på det som nå er i ferd med å skje. Pasientene vil få lang reisevei, må ta ut hel eller delvis sykemelding for å få gjennomført behandling. Ventelistene vil øke, og i verste fall vil manglende behandling føre til lange og kostbare sykehusinnleggelser. Pasienter med kraftige utbrudd av psoriasis, har klart å være i full jobb takket være nærhet til et meget godt behandlingstilbud. Dette vil føre til økte utgifter for pasienter, arbeidsmarkedet og samfunnet.
Det som her skjer må sies å være stikk i strid med Samhandlingsreformen. Allerede før den igangsettes, har det vært en negativ skjevdeling av avtalespesialisthjemler i Nordhordland. Behandlingen i Hudpoliklinikken er helt i tråd med føringer fra helseministeren i Samhandlingsreformen, nemlig å gi behandling desentralisert og lokalt. Nå skal dette tilbudet sentraliseres til et sykehus, og pasientene får lang reisevei og må ta fri fra arbeid. Eksempel på hvor meningsløst dette er, er lysbehandling, som i starten dreier seg om få minutter (3), for så og langsomt trappes opp.
Til sist er det viktig å ta med at Nordhordlandskommunene er i full gang med et samhandlingsprosjekt, der et viktig tiltak er å få flere spesialisthjemler til regionen.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a skal de regionale helseforetakene sørge for at det tilbys spesialisthelsetjenester i helseregionen. Tjenestene kan ytes av de regionale helseforetakene selv, eller ved at de inngår avtale med andre tjenesteytere. Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 4-2 Legefordeling at departementet årlig kan fastsette antall nye spesialiststillinger innenfor hver av spesialitetene og antall nye hjemler for avtaler om drift av privat spesialistpraksis som kan opprettes. I praksis skjer departementets fordeling av nye stillinger i form av en rammefordeling som formidles i oppdragsdokumentet, sammen med øvrige styringskrav. Det tilligger de regionale helseforetakene å vurdere hvordan stillingene skal benyttes og fordeles, innenfor den tildelte ramme i samsvar med gitte styringssignaler. De regionale helseforetakenes tildeling av avtalehjemler til lege- og psykologspesialister er regulert i henholdsvis Rammeavtale mellom de regionale helseforetak og Den norske legeforening og Rammeavtale mellom de regionale helseforetak og Norsk psykologforening om spesialistpraksis i klinisk psykologi.
Helse Vest RHF opplyser at fordeling av avtalehjemler gjøres på bakgrunn av en samlet vurdering av behov innenfor alle fagområdene i hele regionen. Det gjøres en totalvurdering av totalt antall legehjemler i det enkelte foretaksområde. Det betyr at antall avtalehjemler sees i sammenheng med antall legehjemler i helseforetakene. Det er f.eks. få avtalehjemler i Helse Førde HF og Helse Fonna HF sine opptaksområder, samtidig som det er relativt flere legestillinger ved disse helseforetakene. Behovet for avtalehjemler vurderes fortløpende.
Helse Vest RHF har informert meg om at Hordaland har én avtalehjemmel innen hudsykdommer. Legen som tidligere hadde hjemmelen, valgte å ha praksis to steder i Bergensområdet. Da vedkommende avtalespesialist valgte å gå over i en seniorordning, ble hjemmelen videreført. Hudlegen som har overtatt deler av hjemmelen overtar hele hjemmelen når opprinnelig innhaver slutter. Ny hjemmelsinnehaver ønsker ikke å videreføre ordningen med praksis på to ulike steder. Dette innebærer at hjemmelen videreføres som i dag, men på ett sted.