Laila Reiertsen (FrP): I dag har vi et kodesystem for ulike sykdommer som legene setter, men vi holder fremdeles på enkelte steder å skrive inn koder og journaler manuelt. I dette tilfellet tok en feil av en I og en E. Dette resulterte i at pasienten fikk en annen diagnose enn han skulle hatt etter innleggelse på sykehus. Forskjellen her ble sykdom i det endokrine system og hjertesykdom.
Mener statsråden med bakgrunn i denne saken at vi har et sikkert nok system for journalføring i dette landet?
Begrunnelse
En pasient ved et sykehus på vestlandet ble operert i skjoldbrukskjertelen på grunn av for mye kalsiumproduksjon. I journalen skal dette ha en såkalt E 20-kode. Pasienten ble oppmerksom etter operasjonen på at det var satt opp en kode E. 20.1 i stedet for den koden, som skulle være, nemlig I 20.1. Altså hadde man tatt feil av I og E. Forskjellene var da at istedenfor sykdom i det endokrinologiske system, fikk man en diagnose, ifølge journalen, på sykdom i hjertet Angina pectoris. For denne pasienten fikk dette ikke noen følger. Jeg tenker da, hva så om man har pasienter som kanskje er senil dement, og blir flyttet fra sykehus til sykehjem, eller til andre sykehus i landet, og man står bare med journalen. Da vil man kanskje sette spørsmål ved hvorfor pasienten ikke er behandlet for angina pectoris. Med en dement pasient som ikke kan gjøre rede for seg kan dette kanskje få fatale følger. Har man virkelig et så svakt datasystem for koding av diagnoser i dette landet. For det kan jo virke slik.