Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:1316 (2010-2011)
Innlevert: 28.04.2011
Sendt: 29.04.2011
Besvart: 04.05.2011 av justisminister Knut Storberget

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Hvordan kan statsråden akseptere en saksbehandlingstid for erstatning etter frifinnelse eller urettmessig frihetsberøvelse på 15 måneder og hvorfor har ikke statsråden foretatt seg noe for å redusere saksbehandlingstiden, og hvor lang saksbehandlingstid mener statsråden er rimelig for folk å akseptere i denne typen saker?

Begrunnelse

En siktet som blir frifunnet eller får sin sak henlagt etter å ha vært frihetsberøvet har i utgangspunktet et rettskrav på oppreisning etter standardsatser, jf. straffeprosessloven § 447 første ledd. Det foreligger standardsatser som fremkommer av forskrift.
Selv om siktede ikke har vært frihetsberøvet, kan oppreisning tilkjennes dersom dette fremstår som rimelig, jf. straffeprosessloven § 447 andre ledd.
I de tilfeller hvor siktede blir frifunnet etter fullbyrdet straff, typisk etter gjenopptakelse av straffesaken, skal utmåling av oppreisningen skje på grunnlag av hva som er rimelig i det enkelte tilfellet, jf. straffeprosessloven § 447 tredje ledd.
Bestemmelsene om slik oppreisning er ganske konkrete, i mange tilfeller kommer standardsatsene til anvendelse og det er viktig, sett fra et rettssikkerhetssynspunkt, at en stat som forvolder denne formen for skade for enkeltpersoner raskt rydder opp etter seg og gir rettmessig erstatning.
Tiden fra søknad om erstatning etter overnevnte bestemmelser til erstatning utbetales skal være kortest mulig. I dag fremkommer det på web-sidene til Statens Sivilrettsforvaltning at saksbehandlingstiden for saker innkommet etter 1. januar 2011 må ventes å være 15 måneder, altså ett og et kvart år!
Dette er en saksbehandlingstid som fremstår som svært urimelig og som kan oppfattes som et nytt overgrep fra statens side.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Det er Statens sivilrettsforvaltning som avgjør krav om erstatning etter strafforfølgning etter straffeprosessloven kap. 31. Krav om erstatning fremsettes for det politidistrikt som etterforsket saken. Påtalemyndigheten gir uttalelse til saken og sender den til Statens sivilrettsforvaltning for avgjørelse.
Generelt kan jeg opplyse at det ved prioriteringen av sakene i Statens sivilrettsforvaltning først tas hensyn til saksbehandlingstiden hos politiet. Saker som har ligget en tid i politiet får prioritet slik at sakene kan få tilnærmet lik saksbehandlingstid. I tillegg vil saker som anses helt kurante bli behandlet fortløpende for at disse ikke skal bli liggende unødvendig.
Det er ikke riktig som representanten hevder at det ikke har vært iverksatt tiltak. For det første har det vært iverksatt en rekke tiltak for å effektivisere behandlingen av sakene slik at flere saker kan behandles hvert år. I 2007 ble det behandlet 317 saker, i 2008 537 saker, i 2009 570 saker og i 2010 hele 791 saker.
Samtidig har det har det vært en kontinuerlig oppmerksomhet mot tiltak for å utnytte ressursene best mulig slik at saksbehandlingstiden for hver enkelt sak også kan gå ned. For saker behandlet i 2010 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 16,1 måneder når politiets saksbehandlingstid inkluderes. Dette er en nedgang på i overkant av en måned siden årsskiftet 2009/2010. Dette er en gledelig utvikling særlig når man ser hen til den betydelige økningen i antall behandlede saker som jeg viste til ovenfor.
Når det gjelder utvikling for 2011 har Statens sivilrettsforvaltning ytterligere nedjustert forventet saksbehandlingstid fra tidligere inntil 18 måneder til nå inntil 15 måneder inklusive saksbehandlingstiden hos politiet.
Jeg kan forsikre om at Statens sivilrettsforvaltning fortsatt vil ha stor oppmerksomhet rettet mot restansesituasjonen og saksbehandlingstiden, og prioriterer tiltak som bidrar til å redusere denne ytterligere. Fra 2011 vil innføringen av en mal for saksbehandlingen i politiets datasystemer også kunne bidra til reduksjon av saksbehandlingstiden i politiet. I tillegg publiseres nå avgjørelsene fra Statens sivilrettsforvaltning på Lovdata slik at politiet kan lære av tidligere saker, både med hensyn til sin egen behandling av saken, men også sett hen til om politiets handlemåte om mulig kan endres slik at færre saker blir fremmet.
Justisdepartementet vil fortsatt følge med i saksutviklingen og på bakgrunn av det vurdere om det eventuelt er behov for ytterligere tiltak.