Skriftlig spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1305 (2010-2011)
Innlevert: 27.04.2011
Sendt: 28.04.2011
Rette vedkommende: Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
Besvart: 06.05.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Ifølge brev jeg har mottatt fra Suldal kommune/v levekårsutvalget og oppslag i Suldalsposten den 16.04.11 så uttrykkes det bekymring og forundring for svekket inntekt pga. liten søknad til Hiimsmoenkollektivet. Det tar 5 år å bygge opp en institusjon, men det tar bare tre måneder å bryte den ned. Hiimsmoenkollektivet er kjent for å ha veldig god behandling for de tyngste rusmisbrukerne.
Vil statsråden sørge for at kollektivet kan opprettholde sine fagfolk og kompetanse på dagens nivå?

Begrunnelse

Hiimsmoenkollektivet har bygd opp spesialkompetanse for å hjelpe tunge rusmisbrukere under 18 år. Dårlig belegg over lengre tid gjør at institusjonen nå er inne i sin verste økonomiske krise. Barnevernsjefen i Stavanger uttrykker at barnevernet trenger både bredde og variasjon innen rusomsorgen. Derfor er det behov for både Hiimsmoenkollektivet og andre private institusjoner, i tillegg til statlige tilbud. Hiimsmoenkollektivet representerer et helhetlig tilbud som ikke bare hjelper brukerne til å bli rusfrie. De har og fokus på og behandle det som ligg bak rusmisbruket og ettervern overfor brukeren. Et godt helhetlig tilbud er i manges tilfeller helt avgjørende for å bli rusfri.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Spørsmålet er stilet til Helse- og omsorgsministeren, men er overført til undertegnede som rette statsråd.
Jeg er kjent med at Hiimsmoenkollektivet har sendt Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) Region vest en skriftlig orientering om at de er bekymret over lavt belegg i institusjonen. Flere andre ruskollektiv har også muntlig uttrykt bekymring over lavere innsøkning i institusjonene nå enn tidligere. Jeg er kjent med at Bufetat planlegger å gjennomføre kontraktsoppfølginger med de ideelle organisasjonene som etaten har fastavtale med i løpet av året, herunder også Hiimsmoen. Utfordringer knyttet til belegg på avtalene vil være tema i disse møtene.
Det er ingen endring i praksis fra Bufetat når det gjelder valg av tiltak til ungdom med etablert, vedvarende rusmisbruk. Ungdommer som har et etablert vedvarende rusmisbruk, skal ha tilbud om rusbehandling i en rusbehandlingsinstitusjon. I første rekke skal det statlige Skjerfheimkollektivet benyttes. Dersom det ikke er plass på Skjerfheimkollektivet, skal det benyttes plasser i andre institusjoner som driver spesialisert rusbehandling. Dette gjelder i hovedsak ruskollektivene.
Det er Bufetat som har ansvaret for å inngå avtaler med ulike private institusjoner og dekke etatens behov for ulike typer plasser når det ikke er plass i statlige tilbud.
Bufetat opererer med to ulike avtaleformer, a) avtale om faste plasser og b) rammeavtale. Avtaler om faste plasser innebærer en gjensidig forpliktelse mellom Bufetat og institusjonen om et bestemt antall plasser. Dette betyr at institusjonen plikter å stille et bestemt antall plasser til rådighet for Bufetat. Bufetat plikter på sin side å betale for plassene, også når plassene ikke er i bruk (til en noe redusert betaling). Hiimsmoenkollektivet har en avtale med Bufetat om ni faste plasser.
Rammeavtaler innebærer imidlertid ingen forpliktelse for institusjonen om å stille plassene til rådighet og heller ingen forpliktelse for Bufetat om kjøp. Denne typen avtaler er ment som et fleksibelt supplement til de faste avtalene for å sikre at Bufetat kan gjøre kvalitetssikrede kjøp i henhold til anskaffelsesregelverket, når behovet for plassering overstiger kapasiteten i de statlige institusjonene og de faste avtalene hos private aktører. Gjennom en rammeavtale kan ikke institusjonen regne med å gå med fullt belegg over tid.
Ruskollektivene, herunder Hiimsmoenkollektivet, har imidlertid forbeholdt seg retten til å ha inntaksmyndighet. Dette ut fra et ønske om å ha full kontroll over gruppesammensetningen, siden gruppedynamikk er et viktig element i ruskollektivenes behandlingsopplegg. Gjennom forhandlinger er partene kommet frem til en løsning hvor ruskollektivene får inntaksmyndighet mot at de takket nei til betaling for ubenyttet plass. Hiimsmoenkollektivet har selv takket nei til betaling for ubenyttet plass ”i bytte” mot inntaksmyndighet.
I følge Bufetat er det per 1. april 2011 plassert til sammen 12 ungdommer ved ruskollektivet fra Region vest og Region sør. Avtalen om faste plasser går med fullt belegg, mens det er plassert til sammen tre barn gjennom rammeavtale. Til sammenlikning med tidligere år, var 14 ungdommer plassert per 1. april 2009 og 18 ungdommer per 1.april 2010 ved kollektivet. En oversikt fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet viser at antall barn plassert på institusjoner som tar i mot ungdommer til rusbehandling har variert noe for den enkelte institusjon over tid, men holdt seg forholdsvis stabilt når vi ser på disse institusjonene samlet sett.
Bufetat hadde totalt 5980 oppholdsdager hos Hiimsmokollektivet i 2010. Det tilsvarer et gjennomsnittlig belegg over året på litt over 16 plasseringer. I 2010 ble det utbetalt om lag 28 millioner kroner og hittil i år 6,3 millioner kroner for kjøp av tjenester fra Hiimsmokollektivet.
Dagens system innebærer at jeg som statsråd ikke går inn og instruerer Bufdir/Bufetat angående konkrete anskaffelser i barnevernet. Det er Bufetat som har ansvaret for å inngå avtaler med private institusjoner og sikre gode fagfolk og god kompetanse i institusjonstilbudet. Barnets beste skal være retningsgivende for avtaler som inngås mellom etaten og private institusjoner.
Jeg vil fortsette med å jobbe for at alle barn med vedvarende rusproblemer får et godt og helhetlig tilbud som på best mulig måte er tilpasset deres hjelpebehov.