Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:1267 (2010-2011)
Innlevert: 14.04.2011
Sendt: 15.04.2011
Rette vedkommende: Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren
Besvart: 28.04.2011 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Hva er regjeringens politikk i forhold til innkjøp til offentlige institusjoner, og vil den praksis som i dag følges på sikt kunne føre til at det blir langt færre leverandører til offentlig sektor og dermed mindre konkurranse og høyere priser som en konsekvens?

Begrunnelse

Undertegnede har fått henvendelse fra et lokalt bakeri som tidligere har levert brødvarer til både sykehuset i Fredrikstad og fengselet i Halden. Kunden har vært fornøyd med leverandøren basert på kvalitet og pris og ikke minst på service ved behov for supplerende bestillinger ol.
I forbindelse med nye anbudsrunder stilles det nå krav om å kunne levere bakervarer til alle sykehus i Helse-Sør Øst og alle fengsel fra Gjøvik til Halden. Et slikt krav i anbudsdokumentene vil favorisere de aller største bakerikjedene, med det resultat at mindre bakerier vil miste vesentlige deler av sitt næringsgrunnlag. Dette kan igjen føre til at de største bakerikjedene blir enda større, og vi kan miste mange små og mellomstore leverandører. Det som blir avgjørende er derfor muligheten til å produsere stort volum og ikke nødvendigvis faktorer som kvalitet, pris, service og fleksibilitet.
Dagens fokus i media om de fire store næringskjedene og manglende konkurranse gjør at det er ønskelig å få greie på hvordan Regjeringen ser på mulighetene for lokale leverandører til å kunne delta i anbud til offentlig sektor hvis det kun legges opp til total leveranser begrenset, for eksempel til våre fire helseregioner, eller flere regioner som går sammen om felles anbud.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har forvaltningsansvaret for regelverket om offentlige anskaffelser. Det innebærer å forvalte og utvikle et regelverk som sikrer åpen konkurranse og likebehandling av alle leverandører.
Det er den enkelte offentlige oppdragsgiver som selv må vurdere hvordan en anskaffelsesprosess skal organiseres og tilrettelegges, og hvilke krav som bør stilles. Regelverket om offentlige anskaffelser legger ikke konkrete føringer for dette.
Norge har mange små og mellomstore bedrifter. Anskaffelsesregelverket tillater ikke at oppdragsgiver forbeholder en viss andel av kontraktene til slike bedrifter, men innenfor regelverkets prosessuelle krav er det fullt mulig å legge til rette for at små og mellomstore bedrifter skal kunne delta i offentlige konkurranser. Oppdragsgiverne kan for eksempel dele anskaffelsene opp i mindre kontrakter og på den måten legge forholdene bedre til rette for at også mindre bedrifter kan nå opp i konkurransen. Videre bør oppdragsgivere benytte rimelige og balanserte kontraktsvilkår, samt unngå å stille unødvendig strenge krav til finansiell og teknisk kompetanse hos leverandøren.
Slike grep bidrar til at små- og mellomstore bedrifter lettere kan nå opp i konkurransen om kontraktene. Det er derfor viktig at offentlige oppdragsgivere er kjent med dette mulighetsrommet i regelverket. Økt kompetanse er her et nøkkelord. Jeg vil trekke frem Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), som har i oppgave å informere og veilede om offentlige anskaffelser. I løpet av kort tid har direktoratet bygget opp en kompetent og slagkraftig avdeling som bistår innkjøperne med kompetanse og verktøy. Økt kunnskap om regelverket og økt bevissthet om de mindre bedriftenes situasjon, vil bidra til at små og mellomstore leverandører lettere når opp i offentlige anbudskonkurranser.