Skriftlig spørsmål fra Frank Bakke-Jensen (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1242 (2010-2011)
Innlevert: 12.04.2011
Sendt: 13.04.2011
Rette vedkommende: Fiskeri- og kystministeren
Besvart: 15.04.2011 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Frank Bakke-Jensen (H)

Spørsmål

Frank Bakke-Jensen (H): Under årets sjømatdager på Hell varslet statsråden en satsing på innenlands fiskeoppdrett og at dette kunne bli en vekstnæring dersom forholdene legges til rette for det.
Tyder situasjonen til Kirkenes Charr på at forholdene ligger til rette for den ønskede veksten, og er det korrekt at forskrift for Nasjonale laksefjorder skal gjelde for oppdrett av røye i lukkede, rømmingssikre og landbaserte anlegg?

Begrunnelse

Kirkenes Charr AS er et selskap som oppdretter røye i et lukket og rømmingssikkert anlegg i Ropelv i Finnmark.
Selskapet har siden starten i 2006 bygget opp en produksjon av røye av særdeles høy kvalitet. Dette dokumentert ved at de i 2009 vant prisen for årets måltid, i konkurransen "Smaken av Norge".
Selskapet har hittil hatt et samarbeid med Bugøynes kongekrabbe AS om slakting. Dette medfører bilfrakt av levende røye i 2 til 3 timer, leieslakt og retur av ferdige varer, noe som ikke er tilfredsstillende med hensyn til kostnader og kvalitet.
Selskapet har da skissert to løsninger for å bedre situasjonen.
Kirkenes Processing er et lakseslakteri mye nærmere Kirkenes Charr AS. De vil gjøre slaktejobben ved å ta røya i brønnbåt til anlegget slik de gjør med laksen. Denne løsningen avslås av Mattilsynet da det ikke er dokumentert at røya ikke lider ved overgangen til brakkvann.
Den andre og ønskede løsningen er at de vil bygge eget slakteri. Etter en nøktern og kontrollert vekst er dette den beste løsningen også av hensyn til økonomi, leveringsfleksibilitet og kvalitet.
Her får bedriften stopp fra Mattilsynet da det etter § 4 i Forskrift for nasjonal laksefjord ikke er tillatt å etablere nye slakterier for anadrome laksefisker i Nasjonale laksefjorder.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Regjeringen ønsker å legge til rette for vekst innenfor all akvakultur i Norge. Veksten må imidlertid skje innenfor rammen av hva som er bærekraftig.
I løpet av de siste årene har akvakulturregelverket blitt strammet betydelig inn. Dette har bl.a. medført strengere krav til rømmingssikring og strengere kontroll av lakselus og annen sykdom. Skjerpingen av regelverket har primært skjedd av hensyn til vern av de ville laksestammene som gyter i Norge.
Et viktig element i dette var Stortingets behandling av St. prp. nr. 79 (2001-2002) Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder og St. prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, jf. Innst. S. nr. 183 (2006-2007). Formålet med opprettelsen av nasjonale laksevassdrag og -fjorder var å gi de viktigste laksestammene i Norge særlig beskyttelse mot inngrep og aktiviteter i vassdragene og i de nærliggende fjord- og kystområdene.
Forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder, fastsatt av Fiskeri- og ksytdepartementet 22. juni 2009, gjennomfører Stortingets vedtak om beskyttelsesregime i nasjonale laksevassdrag og -fjorder i forhold til oppdrett m.v.
Stortinget bestemte at nye tillatelser for oppdrett av laksefisk ikke skulle tillates, mens eksisterende tillatelser kan videreføres under skjerpede krav til bl.a. smittehygiene og rømmingssikring, unntatt i de fjorder der det ble vedtatt forbud mot lakseoppdrett i sjø. Stortinget bestemte videre at nye slakterier og tilvirkningsanlegg for anadrom fisk ikke skal tillates i nasjonale laksefjorder. Dette forbudet er inntatt i forskriftens § 4.
Røye er en laksefisk som det finnes både anadrome og residente, ikke-anadrome populasjoner av. Arten kan blant annet være bærer av Gyrodactylus salaris, som er en av de største truslene mot vill laks, og som Stortingets vedtak har som klart formål å beskytte villaksen mot.
Når det gjelder den konkrete saken med Kirkenes Charr, har Mattilsynet opplyst at de til nå ikke har mottatt noen søknad om godkjenning/tillatelse fra Kirkenes Charr eller Kirkenes Processing. Mattilsynet har derfor ikke gjort en formell vurdering av spørsmålene i et ordinært saksbehandlingsløp der alle tilgjengelige opplysninger vurderes samlet. Mattilsynet har imidlertid hatt to møter med de involverte parter hvor saken har blitt diskutert. I så måte har Mattilsynet etter mitt skjønn oppfylt forvaltningens veiledningsplikt ved å informere næringsaktørene om faglige og formelle rammer som næringen må forholde seg til. Det er i den forbindelse Mattilsynet har orientert om forbudet mot etablering av slakterier for anadrom fisk i nasjonale laksefjorder, og informert om faglige betenkeligheter knyttet til om røye fysiologisk sett er tilpasset en endring av salinitetsnivået som vil skje ved den foreslåtte transporten, uten at dette går utover fiskens velferd.