Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1203 (2010-2011) Innlevert: 07.04.2011 Sendt: 07.04.2011 Besvart: 15.04.2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa
Arne Sortevik (FrP): Gjennom media rapporteres at jernbaneverket nå vurderer å legge ut hele byggingen av den nye jernbanelinjen mellom Oslo og Ski som en hovedentreprise der utenlandske entreprenører konkurrerer på lik linje med norske. Det vil i så fall være god FrP-politikk. Prinsippet bør selvsagt også brukes innenfor veisektoren. Jeg legger til grunn at jernbanesektoren ikke særbehandles. Kan samferdselsministeren opplyse om hvordan hun vil ta i bruk tilsvarende ordningen med en hovedentreprise for store helstatlige veiprosjekt?
Magnhild Meltveit Kleppa: Spørsmålet berører etter min vurdering to viktige forhold; entreprisestørrelse og utenlandske entreprenører. Valg av størrelse på enkeltkontrakter avhenger av flere og tidvis motstridende hensyn. Store kontrakter, dvs. kontrakter over om lag 300 mill. kr, kan ofte øke interessen hos større tilbydere, men begrenser samtidig det totale antallet tilbydere. Dette skyldes at det er et større antall uavhengige entreprenører som ikke er i stand til å ta så store kontrakter. I en lengre periode har det nå vært mer lønnsomt for Statens vegvesen å dele ulike arbeider opp i mindre kontrakter. Dette har gitt en lavere samlet pris fordi dette har bidratt til større konkurranse om de enkelte kontraktene. I stortingsmeldingen om NTP 2010-2019 er det foreslått å vurdere store utviklings- kontrakter hvor man kombinerer nybygging, utbedringer, drift og vedlikehold av lengre strekninger over flere år, for å oppnå langsiktighet for både entreprenør og vegholder. Statens vegvesens arbeider nå videre med å legge til rette for slike kontrakter blant annet for E6 på Helgeland. Statens vegvesen ønsker størst mulig konkurranse om oppdragene, både fra norske og utenlandske selskaper. Etaten arbeider derfor aktivt for å få utenlandske selskaper inn i anleggsmarkedet. Regelverket praktiseres slik at det ikke skal være noen hindringer for utenlandske entreprenører. Dette innebærer at det ikke etableres hindringer av formell eller teknisk art, herunder at man holder seg til etablerte standarder for spesifikasjoner og at oppdragene utlyses i EØS-området via TED (Tenders Electronic Daily). Etaten krever generelt at formell kommunikasjon skal skje på norsk. Dette er særlig motivert av hensynet til HMS.Flere større bruer er bygget av utenlandske entreprenører, og erfaringene er gjennom- gående gode. Eksempler på dette er ny Svinesund bru, Imarsundet bru, Sannesund bru og Smaalenene bru. Det merkes nå også en gryende utenlandsk interesse for tunnel- bygging. For eksempel konkurrerte danske E. Pihl & Søn AS om Kvivstunnelen (om lag 340 mill. kr), men var ikke billigst. Skansenløpet betongtunnel i Trondheim ble utført av tyske Bilfinger Berger AG Civil.Den desidert største vegbyggingskontrakten for et utenlandsk selskap har vært OPS-prosjektet E18 Grimstad – Kristiansand, hvor hovedentreprisen ble utført av et arbeids- fellesskap mellom Bilfinger Berger AG Civil og E. Pihl & Søn AS. Disse utenlandske selskapene har også deltatt i konkurranser om mindre kontrakter i de områdene der de allerede har en større kontrakt. I aktuelle, ikke avsluttede konkurranser, er E. Pihl & Søn AS tilbyder på en tunnel- kontrakt på E6 vest for Alta, i konkurranse med tre norske selskaper. De er også tilbyder på ei mindre bru på samme prosjekt, i konkurranse med et østerriksk selskap og syv norske selskaper. Videre er det flere utenlandske tilbydere i konkurransene om fv. 609 Dalsfjordbrua, både på betongarbeidene (to utenlandske tilbydere av i alt åtte) og på stålarbeidene (tre tilbydere, alle utenlandske).Dette viser etter min vurdering at Statens vegvesen har en aktiv tilnærming til arbeidet med å få utenlandske entreprenører til å fatte interesse for norske vegprosjekter.