Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1192 (2010-2011)
Innlevert: 06.04.2011
Sendt: 07.04.2011
Besvart: 13.04.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Hvor rigid skal kontrollmyndighetene forholde seg til krav om rekvisisjon i forhold til fysikalsk behandling av kronikere og andre pasienter som har behov for kontinuerlig, regelmessige behandlinger for å kunne få bedre funksjon, få smertelindring og bedret livskvalitet?

Begrunnelse

Pasienter med kroniske lidelser, operasjonspasienter, slagpasienter, nevrologiske pasienter med flere har det felles at de er avhengig av regelmessige fysikalske behandlinger. Pasienten får vanligvis skrevet ut rekvisisjon for 24 behandlinger av sin lege. De pasienter som fortsetter behandlingen utover 24 ganger får ny rekvisisjon av legen. Fysioterapeuten gir disse pasientene faste ukentlige timer slik at pasienten kan ordne seg praktisk i forhold til pårørende, hjelpere, taxisjåfører ol. Når det nærmer seg slutten av en behandlingsserie legges det beskjed til legen om behov for ny rekvisisjon. Det kan av ulike grunner drøye litt før ny rekvisisjon kommer. Det blir da ikke alltid samsvar med påbegynt behandlingsdato og ny rekvisisjonsdato. Legen kan være bortreist, på ferie, kurs el. Ut fra medisinske grunner fortsetter imidlertid fysioterapeuten behandlingene i forvissning om at rekvisisjon fra legen kommer. Kontrollmyndighetene aksepterer ikke en slik praksis og selv en dags forsinkelse på behandlingsdato og rekvisisjonsdato godtas ikke. Hvis regelverket skal tolkes så rigid vil det bety at fysioterapeuten ikke får refusjon for utført behandling, noe som i neste omgang vil fører til at pasienter som har behov for kontinuerlig behandling får et opphold i behandlingene som kan forverre deres tilstand.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det er et vilkår for å motta trygderefusjon for fysioterapi at det foreligger henvisning fra lege, manuellterapeut eller kiropraktor. I tillegg må fysioterapeuten enten være ansatt i eller ha avtale med en kommune. Formålet med henvisningen er at det skal foreligge en faglig vurdering av behovet for fysioterapi. Dette sikrer riktig bruk av både fysioterapeutenes kapasitet og offentlige ressurser. Det er pasientens ansvar å sørge for at godkjent henvisning foreligger når behandlingen starter. Dersom pasienten skal ha rett til stønad til fysioterapi utover de behandlinger som følger av første henvisning, må henvisende lege, manuellterapeut eller kiropraktor vurdere at det fortsatt er behov for fysioterapi og foreskrive ny henvisning. Det skal altså ligge en ny faglig vurdering til grunn hver gang nye henvisning utstedes. Først når ny henvisning foreligger, gir behandlingen rett til refusjon. For å unngå opphold i behandlingene, må pasienten og henvisende instans sammen sørge for at fornyet henvisning foreligger før den første utgår.
Det er viktig at disse reglene etterleves. Hvis HELFO skulle være mindre rigid i håndhevingen av regelverket, vil det lett kunne oppstå forskjellsbehandling. Det ville også kunne påvirke fysioterapeuter og henvisningsinstanser til å være mindre nøye med å sørge for ny henvisning i tide. En slik praksis vil undergrave systemet med krav om henvisning. Det er derfor viktig at dagens regelverk følges.