Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1188 (2010-2011)
Innlevert: 05.04.2011
Sendt: 06.04.2011
Besvart: 13.04.2011 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Det er alltid et viktig prinsipp at det skal være samsvar mellom et lovbrudds alvorlighetsgrad og den straffereaksjon som samfunnet iverksetter for å straffe dette. Dette synes imidlertid ikke å være gjeldende særlig når en ser på den måten som ringnotfartøyet Hardhaus har blitt straffet på i forbindelse med bifangst i et loddekast tilsvarende 470 kg torsk for mye.
Vil statsråden foreta en gjennomgang av straffereaksjonene i denne typen saker?

Begrunnelse

Fiskeribladet/Fiskaren har gjennom flere oppslag den senere tiden satt fokus på rettsvernet til de forskjellige aktører innen fiskeriene. et av de tilfeller en har vist til er den straff som ringnotfartøyet Hardhaus ble utsatt for i forbindelse med bifangst i et loddekast. Ut av dette kastet fikk båten 640 kilo torsk som bifangst, mens grensen er på 175 kilo. Dette medførte at fartøyet fikk inndratt en fangst på 1,365 millioner kroner som straff for de 470 kiloene med for mye torsk. Disse antallet kilo torsk utgjør, ifølge artikkelen, mindre enn det en turistkvote ville tilsvart fordelt på båtens antall med fiskere ombord. I disse tilfeller kunne en med fordel brukt et bøtesystem som er i samsvar med lovbruddets størrelse. Det er ønskelig at statsråden foretar en gjennomgang av både gjeldene regelverk, og ikke minst det reaksjonsmønster som skal brukes i disse tilfellene.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Representanten Nesvik viser i begrunnelsen for spørsmålet til at FiskeribladetFiskaren gjennom flere oppslag den senere tiden har satt fokus på rettsvernet til de forskjellige aktører innen fiskeriene. Et av de tilfeller det er vist til, er den reaksjonen i forhold til ringnotfartøyet ”Hardhaus” i forbindelse med for mye bifangst av torsk i et loddekast. Representanten Nesvik hevder at i disse tilfeller kunne en med fordel brukt et bøtesystem som er i samsvar med lovbruddets størrelse. Representanten ønsker videre at det foretas en gjennomgang av både gjeldende regelverk, og ikke minst det reaksjonsmønster som skal brukes i disse tilfellene.
La meg først få be om forståelse for at jeg ikke kan kommentere straffesaken som representanten Nesvik viser til, og som etter det jeg forstår ikke er ferdigbehandlet i rettsvesenet.
Generelt er jeg opptatt av å legge til rette for et sanksjonssystem for overtredelser av fiskeregelverket som er både effektivt og rettferdig, og som bidrar til at reaksjonen kan tilpasses overtredelsens alvorlighetsgrad. Et slikt sanksjonssystem bør bestå av flere reaksjonstyper enn straff. Fiskeri- og kystdepartementet har for tiden på høring et forslag til forskrift om lovbruddsgebyr og tvangsmulkt ved overtredelser av havressursloven. Forskriften skal blant annet legge til rette for at forvaltningen kan ilegge lovbruddsgebyr som et alternativ til en mer belastende straffeforfølgning. Hensikten er å redusere bruken av straff ved mindre overtredelser av havressursloven.
Man må imidlertid skille mellom den straff som blir ilagt i medhold av havressurslovens straffebestemmelser i §§ 60 – 65, og den inndragning av blant annet fangst som i tillegg kan foretas med hjemmel i § 65. I saker som ikke blir anmeldt, men hvor det likevel foreligger en ulovlig fangst, kan verdien av fangsten tilsvarende inndras ved et administrativt vedtak. Slik administrativ inndragning kan gjennomføres uten hensyn til skyld, og verdien tilfaller i slike tilfeller ”vedkomande salslag”, jf havressursloven § 54.
Jeg ser at det for fisker kan oppfattes slik at straff og inndragning er to sider av samme sak. Det er likevel viktig å skille disse to tingene: Et spørsmål er hvorvidt en handling er ulovlig og det er utvist skyld, og hvilken straff som i så fall skal ilegges, og et annet spørsmål om det bør eller ikke bør være slik at fisker skal få beholde verdien av den fangsten som man har fått ved en slik eventuell ulovlig handling.
Jeg kan ha forståelse for at det i et slikt tilfelle som det som er referert i pressen, kan fremstå som om ”straffen” blir svært høy i forhold til lovovertredelsen. Dette henger imidlertid sammen med den høye fangstverdien i det konkrete tilfellet. Spørsmålet om inndragning av fangstverdi i tillegg til straff ble behandlet av Stortinget ved vedtakelsen av den nye havressursloven, og jeg ser derfor ikke grunn til å gå gjennom dette på ny nå. Det vil uansett ikke være rimelig at den som begår en straffbar handling, skal få beholde den vinningen man oppnår ved denne handlingen.
Uten å gå inn på den konkrete vurderingen av saken, som tillegger politi og påtalemyndighet og i siste omgang eventuelt domstolene, vil jeg påpeke at det i forvaltningssammenheng er viktig å ha fokus på de fiskeriene som utøves med lite selektive redskap, men som likevel kan være forholdsvis ”rene” i forhold til bifangst dersom vi er strenge med hensyn til hvor fisket til enhver tid gjennomføres. Dersom man i slike tilfeller fikk beholde fangstverdien, vil det være vanskelig å oppnå tilstrekkelig respekt for ulike former for områdereguleringer.
Med bakgrunn i erfaringene fra 2010, med tidvis stor innblanding av torsk i loddefangstene, ble områdene innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjene fra 2011 holdt stengt for fiske etter lodde, blant annet for å hindre innblanding av bifangst. Områdene kunne imidlertid åpnes for fiske dersom dette ble vurdert som forsvarlig. Fiskeridirektoratets overvåkningstjeneste har i år hatt en god oppfølging og aktivt åpnet felt for å sikre gjennomføringen av fisket. Innblandingen av torsk i loddefangstene har gjennomgående vært svært lav i år.