Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1173 (2010-2011)
Innlevert: 04.04.2011
Sendt: 05.04.2011
Besvart: 11.04.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): En gruppe-2-bileier som søker ny trygdebil får avslag med begrunnelsen at det er mer økonomisk lønnsomt at han benytter andre transportordninger enn at han får bil. Han får også avslag på søknad om økt grunnstønad til parkering av henger.
Kan bilsenteret nekte å dokumentere regnestykket som legges til grunn for avslaget, som dokumenterer økonomien i avslaget, og i så fall hvorfor får ikke søker fullt innsyn i disse beregningene?

Begrunnelse

En søker som har fått avslag på sin søknad om trygdebil har kommet i en spesielt vanskelig situasjon da han ikke får ut opplysninger han har behov for fra NAV hjelpemiddelsentralen i Troms ved Bilsenter Nord-Norge. De vil ikke fremlegge oversikt over hvilke tall de legger til grunn ved beregningen av avslaget, noe som gjør det umulig for søker å vise til om han har et større behov enn hva de har lagt til grunn når de avslo søknaden. De tallene som bilkontoret har lagt til grunn for sine økonomiske vurderinger kunne også vært med på å styrke hans søknad om grunnstønad slik at han kunne beholde parkeringsplassen til tilhenger for rullestol som han nå har benyttet på en leaset bil. Slik saken har utviklet seg har han nå måttet si opp parkeringsplassen til hengeren fra 01.04.2011, da han ikke har råd til å dekke både bil og parkering og har også levert tilbake tilhenger og rullestol. Dette er en bruker som tidligere har hatt en gruppe 2-bil, men som på grunn av endret praksis ved tildelig av bil ikke engang få støtte til parkering av henger til rullestol på tross av at helsetilstanden er forverret. Mange opplever byråkratiet og innskjerping i regelverkene tungt, og jeg mener at det minste søkerne bør ha krav på er innsyn i egne saker så de blir i stand til å supplere søknader, eller benytte tall når de søker om annen type stønad.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Representanten Giltun stiller spørsmål om Arbeids- og velferdsetaten ved bilsenteret kan nekte innsyn i saksdokumenter som gjelder avslag på søknad om trygdebil, jeg forstår også spørsmålet dit hen at det bes om den nærmere begrunnelse for avslaget på bil.
Reglene om dokumentinnsyn fremgår av forvaltningsloven § 18 om partenes rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. I utgangspunktet har parten full innsynsrett i sakens dokumenter. Det gjøres enkelte unntak fra denne hovedregelen i § 18 a til § 18 d og § 19, hvorav det mest praktiske er unntaket for dokumenter som er utarbeidet for forvaltningsorganets interne saksforberedelse i § 18 a. Adgangen til dokumentinnsyn etter § 18 er en rettighet som brukeren har, og det er sjelden denne retten begrenses av Arbeids- og velferdsetaten.
Representanten Giltun ber om en nærmere begrunnelse for at bruker har fått avslag på søknad om stønad til bil. Representanten hevder at avslagsgrunnen skal være at det er mer økonomisk lønnsomt at han benytter andre transportordninger, enn at han får bil.
Dette er ikke en relevant avslagsgrunn i henhold til Forskrift om stønad til motorkjøretøy eller annet transportmiddel, og jeg har fått opplyst fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at dette heller ikke er gitt som avslagsgrunn i den konkrete saken.
I henhold til opplysninger innhentet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, så er den konkrete saken avslått med begrunnelse at brukers transportbehov kan dekkes tilfredsstillende på andre måter enn ved stønad til bil. Saken er påklaget, og skal vurderes på nytt av NAV Klageinstans.
Det er en forutsetning for rett stønad etter forskriften at brukeren har et reelt og betydelig behov for transport. Det følger av forskriften § 3, siste ledd at det ikke kan gis stønad til bil dersom brukerens transportbehov ”kan dekkes tilfredsstillende av vedkommendes familie, ved transportordning for funksjonshemmede eller på annen måte, eventuelt med andre former for offentlig støtte som for eksempel grunnstønad eller tilskudd etter skolelovgivningen e. l.”. Dette innebærer at andre former for transportløsning skal vurderes før det eventuelt kan gis stønad til bil.
Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser videre at bruker har kontaktet bilsenteret og bedt om en kostnadsberegning som viser at det er mer samfunnsøkonomisk gunstig at bruker benytter andre transportordninger enn å få stønad til bil. En slik beregning inngår imidlertid ikke som en del av Arbeids- og velferdsetatens saksbehandling i henhold til Forskrift om stønad til motorkjøretøy, og er heller ikke foretatt.
I henhold til opplysninger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, er det ikke foretatt noen begrensning i brukers adgang til innsyn i sakens dokumenter.