Trine Skei Grande (V): Kan statsråden redegjøre for hvilke kriterier som legges til grunn for prioritering av søknader hos UDI, om disse kriteriene vil gjøres offentlig tilgjengelige, og kan statsråden redegjøre for hvor mange som får innvilget hastebehandling hvert år?
Begrunnelse
I en kronikk i Aftenposten 26. mars skriver en kvinne om sin erfaring med prioritering av en søknad om norsk statsborgerskap. I kronikken kommer det frem at søkeren sendte en e-post om at hun var politisk engasjement for partiet Venstre på fritiden og at hun sto på 2.-plass på partiets kandidatliste til fylkestingsvalget i Buskerud. ”Egentlig håpløst svakt” skriver hun selv om argumentene for en eventuell prioritering av en søknad om statsborgerskap. I tillegg opplyste hun i e-posten om at hun hadde skrevet kronikker om UDIs saksbehandling tidligere. E-posten sendte hun fredag. En uke etter hadde hun vedtaket i posten: Hun hadde fått innvilget søknaden om norsk statsborgerskap. I brevet sto det at vedtaket var blitt fattet lørdagen etter at UDI hadde mottatt e-posten. ”Hvordan var det mulig å gjøre unna søknaden min i løpet av ett døgn når det egentlig skulle ha tatt 18 måneder? Var virkelig alt som skulle til for at et statlig forvaltningsorgan gjør unntak fra et ellers stramt regelverk, en småfrekk e-post?”, skriver kvinnen i Aftenposten.
På UDIs hjemmesider står det ”Du vil få en automatisk melding i posten om at utlendingsmyndighetene har mottatt søknaden din. I denne meldingen vil du få informasjon om saksbehandlingstid. Saksbehandlingstiden varierer noe.” På siden http://www.udi.no/saksbehandlingstider står det at en søknad om statsborgerskap normalt tar 15 måneder.
På UDIs hjemmesider står det: ”Dersom du mener at søknaden din bør prioriteres kan du sende oss en forespørsel.” Kriteriene for å bli prioritert er imidlertid vanskelig å oppdage. På http://www.udi.no/Oversiktsider/Saksbehandlingstider-/Kan-saken-min-prioriteres/ står det at søknader ikke kan prioriteres selv om søkeren skal gå på norskkurs, søkeren er i en vanskelig økonomisk situasjon på oppholdsstedet, søkeren har fått et arbeidstilbud eller utdanningstilbud, søkeren og personen som bor i Norge savner hverandre, søkeren trenger en tillatelse for å kunne reise inn i Norge igjen etter en feriereise, privat planlegging taler for det. Hva som imidlertid er gode grunner for å prioriteres står det lite om, utover at livstruende sykdom og begravelse i nær familie vil kunne være spesielle forhold som gjør at UDI kan prioritere en sak. "For øvrig prioriterer vi søkere som trenger å få avklart sin søknad for å kunne delta på skoletur i utlandet", skriver UDI.
En vurdering om prioritering i søknadskøen vil alltid være en helhetsvurdering, men undertegnede mener det vil styrke rettssikkerheten og forutsigbarheten – og ikke minst tilliten til UDI – dersom det er åpenhet om hvilke situasjoner som vil føre til prioritering og hvilke kriterier UDI legger vekt på i en slik vurdering.