Vigdis Giltun (FrP): Etter 10 år ute av arbeidslivet ønsker en ung rullestolbruker å starte et transportfirma for å kunne delta i samfunnet på lik linje med andre mennesker. Han har en gr.2-bil Mercedes Vito 2005-modell som kan benyttes til å utføre jobben. Hans ønske om å etablere en arbeidsplass og kunne leve av egen inntekt kan i dette tilfelle realiseres uten ekstratilskudd fra NAV hvis bilen han allerede har kan benyttes i jobb.
Kan statsråden gi en avklaring på bruk av denne typen kjøretøy for bevegelseshemmede til næringsformål?
Begrunnelse
Det er en klar politisk målsetning at flere funksjonshemmede skal få mulighet til å delta i arbeidslivet. Gjennom rådgivning, arbeidsformidling, tiltak og tilrettelegging skal NAV være behjelpelig med å finne gode løsninger som kan føre til at færre må leve av uføretrygd. I mange tilfeller møter personer motgang og uklare regler for hvilke muligheter de har når de forsøker å finne en vei ut i arbeidslivet på egenhånd. Et eksempel er en ung mann som etter en skade i 2001 har vært ute av arbeidslivet på grunn av lammelse i hele underkroppen. Skaden er permanent og han er bundet til rullestol og har derfor en 2005 modell Mercedes Vito som er tilpasset hans transportbehov.
Han har fortsatt mulighet til å utføre mange daglige oppgaver med hendene. Han har nå et ønske om å starte et transportfirma for spesialoppdrag siden han har en bil som har det som trengs for å utføre en slik jobb. Dette er totalt kostnadsfritt for NAV
I et rundskriv som heter ”Regler for anskaffelse av motorkjøretøy eller annet transportmiddel” utarbeidet av Velferdsetaten står det i § 10-7 følgende: under særlige tilfeller at det ikke skal være til hinder å gi stønad til bil, dersom den tilståtte bil er av betydning for og utføre et attførings tiltak eller etterspurt arbeide.
Advokat i trygderett Hans Erik Thorsberg i Skien mener at det ikke skulle være et problem å benytte bilen til yrkesutøvelse da NAV skal hjelpe arbeidsuføre tilbake i arbeid.
I kontakt med bilkontoret i NAV med forespørsel om tillatelse til å benytte bilen til dette formålet blir han møtt med en kommentar om at han kunne søke jobb i Posten – fordi de hadde mange biler han kunne benytte. Dette medfører i følge personen selv ikke riktighet, og en slik kommentar eller uttalelse ble oppfattet som direkte diskriminerende og en klar hentydning til at bevegelesehemmede ikke har en rett til å jobbe på lik linje med andre – selv om de faktisk ønsker.
Han var også i kontakt med velferdsdepartementet v/Gunnar Tveiten for å forhøre seg i saken, og fikk da til svar at han ikke så det som noe problemet at bilen ble benyttet til næringsformål.
Jeg håper derfor at statsråden med bakgrunn i nevnte eksempel kan sørge for en avklaring på bruk av denne typen kjøretøy for bevegelseshemmede til næringsformål.