Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1102 (2010-2011)
Innlevert: 22.03.2011
Sendt: 22.03.2011
Besvart: 04.04.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): I forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov har ikke departementet nevnt overgrepsmottakene ved legevaktene, verken i lovteksten eller i den omfattande diskusjonsteksten som har vært ute til høring. Overgrepsmottak er viktige i innsatsen mot vold og overgrep, men det blir altså ikke en gang drøftet om det skal lovfestes. Det gjør derimot Justisdepartementet i sin høringsuttalelse.
Vil innspillene fra Justisdepartementet følges opp av statsråden når ny kommunal helse- og omsorgslov nå snart legges frem?

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg vil først bekrefte at overgrepsmottak ikke ble omtalt i høringsnotatet om ny helse- og omsorgstjenestelov. Jeg har derfor heller ikke foreslått å ta inn en lovhjemmel for overgrepsmottak nå.
Jeg har merket meg at flere høringsinstanser, hvorav Justisdepartementet, Helsedirektoratet og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Legevaktsenteret), har etterlyst omtale av og pekt på behov for lovforankring av overgrepsmottak. I den endelige lovproposisjonen er derfor denne tjenesten drøftet.
Overgrepsmottakene er helt klart en svært viktig tjeneste i arbeidet mot vold og seksuelle overgrep. Etablering av overgrepsmottak er i dag ett av 50 tiltak i Regjeringens Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008-2011, Vendepunkt. Planen er et resultat av et tverrdepartementalt samarbeid ledet av Justisdepartementet, der mitt departement har ansvar for blant annet overgrepsmottakene.
Overgrepsmottakene er i dag knyttet til legevaktmedisinen, men organisert på forskjellige måter. Av dagens 23 overgrepsmottak er 15 mottak lokalisert ved legevakt og 8 ved sykehus/gynekologiske avdelinger. Ifølge en rapport fra Legevaktsenteret om status for overgrepsmottak i Norge i 2009, ble det registrert 1 322 pasienter ved overgrepsmottakene. Antallet registrerte pasienter ved de ulike mottakene varierte fra 4 til 365.
Helsedirektoratets veileder om overgrepsmottak fra 2007 gir retningslinjer for helsetjenestetilbudet til overgrepsutsatte. I denne står det at

”Alle kommuner har medansvar for etablering og drift av interkommunalt/kommunalt mottak med tilstrekkelig kompetanse som en del av primærhelsetjenesten til befolkningen” og at

”Et interkommunalt mottak vil være avhengig av finansieringsordninger der samtlige deltakende kommuner bidrar.”

Kommunen har i dag ingen lovpålagt plikt til å etablere overgrepsmottak. Kommunen har imidlertid plikt til å sørge for legevaktordning til sine innbyggere, slik at den kan gi hjelp i akutte situasjoner. Flere høringsinstanser har pekt på at Helsedirektoratets veileder ikke gir tilstrekkelige føringer for kommunenes organisering av overgrepsmottak. Departementet har også tidligere mottatt signaler om at det er uklarheter knyttet til ansvars- og oppgavefordelingen rundt etablering og drift av overgrepsmottak, noe som også påpekes i statusrapporten om overgrepsmottakene i 2009. Det er uklarheter både mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, og når det gjelder samarbeid med politiet om sporsikring mv. Dette får også konsekvenser for finansieringen.
I statusrapporten om overgrepsmottakene antas en betydelig underrapportering av overgrepstilfeller. Samtidig er registreringen av vold i nære relasjoner i dag ufullstendig. Justisdepartementet har opplyst at det i 2009 ble registrert 2 012 anmeldelser av mishandling med legemskrenkelse. I en rapport fra NIBR i 2005 ble det anslått at
9 pst. kvinner og 2 pst. menn i Norge har vært utsatt for vold med stort skadepotensial fra nåværende eller tidligere partner.
Vi har ikke sikre tall som beskriver omfanget av seksuelle overgrep knyttet til vold i nære relasjoner i forhold til øvrige seksuelle overgrep. Det er imidlertid ikke nødvendigvis den samme kompetanse som trengs for å møte personer som har vært utsatt for ulike typer vold/overgrep.
Overgrepsmottakenes tjenester, slik de i dag er organisert, er primært rettet mot personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Dette er spesielt fremtredende ved de overgrepsmottakene som er lokalisert ved sykehus/gynekologiske avdelinger. Hjelp til personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner uten at det samtidig foreligger et seksuelt overgrep, håndteres oftest av ordinær legevakt.
Den store variasjonen i antallet pasienter ved overgrepsmottakene gir utfordringer knyttet til kompetanse og kvalitet, ikke bare med hensyn til den helsemessige oppfølgingen av personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep, men også knyttet til å sikre bevis med tanke på fremtidig straffesak, det vil si gjøre en god rettsmedisinsk undersøkelse med sporsikring.
Overgrepsmottakene er, som jeg allerede har nevnt, en viktig tjeneste i arbeidet mot vold og seksuelle overgrep, og det er vesentlig å få et godt fundament for videreutvikling av tjenesten. De tjenestene et overgrepsmottak skal tilby er dels primær- og dels spesialisthelsetjenester, og dels også tjenester knyttet til politiarbeid.
Jeg mener det er behov for en nærmere vurdering av blant annet ansvarsforhold knyttet til de funksjoner det er behov for at overgrepsmottakene ivaretar, før det konkluderes i forhold til eventuell lovfesting av tjenesten.
Det fremgår av handlingsplanen Vendepunkt at det skal gjøres en evaluering av overgrepsmot-takene i løpet av planperioden 2008-2011. Jeg vil følge opp denne saken på egnet måte når en slik evaluering foreligger.