Skriftlig spørsmål fra Olemic Thommessen (H) til kulturministeren

Dokument nr. 15:1096 (2010-2011)
Innlevert: 21.03.2011
Sendt: 22.03.2011
Besvart: 29.03.2011 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Olemic Thommessen (H)

Spørsmål

Olemic Thommessen (H): Hvilke muligheter ser statsråden for å styrke tilgjengeligheten av nabolandenes TV-kanaler for et nordisk publikum, og hva tenker hun eventuelt å gjøre for å bedre tilgjengeligheten?

Begrunnelse

Spørsmålene om mulighetene for å se på våre nabolands TV-kanaler er en gjenganger. Først og fremst avspeiler dette et tilbakevendende ønske fra publikum. Dernest er det også politisk viktig ut fra ønsket om å utdype det nordiske samarbeidet.
Distribusjon av nabolandendes TV-kanaler har vært vanskeliggjort ut fra så vel tekniske, juridiske som økonomiske årsaker. Overgangen til digital plattform åpner imidlertid tekniske muligheter både i forhold til distribusjon av enkeltkanaler og for utvikling av forskjellige konsepter for samarbeid om programutvikling av utvikling av nisjekanaler.
Utover de tekniske begrensningene er det imidlertid fortsatt en lang rekke vanskeligheter eksempelvis innenfor lovgivning, økonomi og forvaltning. For å overkomme disse kreves politisk vilje og langsiktighet i arbeidet. Her vil det være behov for formulering av klare politiske mål, samt initiativer av så vel kortsiktig som langsiktig karakter.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Jeg har i utgangspunktet få virkemidler som kan sikre at nordiske kanaler som sådan er tilgjengelige for et norsk publikum eller at norske kanaler er tilgjengelige for et nordisk publikum. Jeg vil likevel bemerke at digitaliseringen av produksjon og distribusjon av medieinnhold har bidratt til at tilgangen til nordisk programmateriale er langt enklere i dag enn for bare få år siden. Nordisk programutveksling har også bidratt till økt tilgang til nordisk innhold og informasjon om våre naboland. Jeg mener det har skjedd en svært positiv utvikling de senere år. Jeg er imidlertid åpen for å vurdere eventuelle tiltak for å bedre tilgjengeligheten til innhold fra våre nordiske naboland.
Det rettslige utgangspunktet er i korthet at åndsverkloven krever at distributører av fjernsynsinnhold klarerer rettigheter til kringkastingsprogram med a) kringkasterne (§ 45 a) og b) øvrige opphavsmenn (§ 34).
Når det gjelder kringkastet nabolandsfjernsyn har digitalisering av fjernsynsnettene gjort distribusjon av fjernsyn rimeligere. Begrensninger i kapasitet er i mindre grad et hinder. I Norge er omlag halvparten av norske husstander er tilknyttet kabelnett (herunder fjernsyn distribuert over bredbånd). Nesten alle kabelhusstander mottar de svenske allmennkringkasterne SVT 1 og SVT2 i sine grunnpakker. En stor andel kabelhusstander får i tillegg inn den svenske kommersielle allmennkringkasteren TV4. Nesten 300.000 tar i tillegg inn DR1 og et fåtall DR2 og dansk TV 2. I bakkenettet ligger de svenske allmennkringkastingskanalene SVT 1 og SVT2 i sine grunnpakker. Distributørene på satellitt tilbyr ingen nordiske nabolandskanaler.
Norske kanaler som NRK1 og NRK2 og TV2 er på sin side tilgjengelige i enkelte svenske kabelnett, men har relativt få abonnenter. NRK1 og TV2 er tilgjengelig for brorparten av 1,7 mill. danske kabelabonnenter. TV 2 ligger også gratis tilgjengelig i grunnpakken i det danske bakkenettet.
På nett legger nordiske allmennkringkastere i økende omfang ut programtilbud som kan sees i andre nordiske land (og ellers i verden). Så lenge man er knyttet til et nett og har en datamaskin eller mobiltelefon som kan spille av video har man tilgang til et bredt utvalg av nordisk programinnhold fra allmennkringkasterne. Begrensningene består primært i at kringkasterne ikke erverver rettigheter til alt innkjøpt innhold som blir kringkastet og at bildekvalitet ikke er like god som ved kringkastet fjernsyn. Innholdet som distribueres via fast eller trådløst bredbånd består følgelig i første rekke av egenprodusert innhold.
NRK-plakaten inneholder en bestemmelse som skal sikre nordisk programtilfang i NRKs sendinger som lyder slik: ”NRK skal formidle innhold fra Norden og bidra til kunnskap om nordiske samfunnsforhold, kultur og språk.” NRK-plakaten er som kjent i sin helhet innarbeidet i NRKs vedtekter. Dette innebærer at NRK har fått et uttalt mandat om at sendingene også skal ha et nordisk perspektiv. NRKs allmennkringkastingsforpliktelser blir fulgt opp på vanlig måte av Medietilsynet gjennom årlige rapporter til generalforsamlingen.
Nordvisjonen er et velfungerende samarbeid mellom de nordiske selskapene. Dette 50 år gamle samarbeidet sørger for utveksling og samproduksjon av attraktivt nordisk stoff tilsvarende en hel kanal årlig. Programutvekslingen øker jevnt år for år, og kringkasterne har ambisjoner om ytterligere å styrke utvekslingen. 3400 fjernsynsprogrammer ble i 2009 samprodusert og/eller utvekslet i Nordvisjonen. Bl.a. er nasjonale dramaserier tilbudet et stort nordisk publikum, takket være samproduksjon og felles finansiering. I 1994 startet NRK en ordning for nyhetsutveksling, styrt fra Oslo. Inntil 1400 innslag om nordisk politikk, økonomi, kultur og sport er siden utvekslet årlig.
Jeg kjenner for øvrig til at det pågår en prosess i regi av Nordisk ministerråd om å utrede grunnlaget for en nordisk kulturkanal. Arbeidet er en oppfølging av Rekommandasjon A 1519 som ble vedtatt på Nordisk råds sesjon i 2010. Jeg antar at en utredning vil bli forelagt Rådet og at det er naturlig å ta stilling til et eventuelt forslag når man kommer så langt.